Kjøb det på nettet

KJØB DET PÅ NETTET!

Adle har vert på et stort varehus for å kjøpa ein ting du spesielt har sitt deg ut, og som du har lyst på. De aller stysste kjedene bygge slott på høyde med Ludvig den fjortende, men har te stadighet aldri det du har lyst på inne. I mitt tilfelle va eg på vei te å kjøpa meg el-sykkel.


Butikkar nå te? dags belage seg på goe plass å ingenting inne. Der går sport i å bygga varehus, og i Stavanger?s stysste industriomårde ruve bygningane om ein aen med de aller mest kjente butikkjedene innen alt du kan tenka deg. Me har et kjempevarehus for sportsartiklar, og ett te rett på sidå av. Di har gangbro imellom. Ingen av di har varer inne. Me har ett rett øve gadå så selle elektriske husholdningsartikler. Ikkje ein komfyr på lager, ikkje ei kokeplada eingang. ?Joda, di har varer inne altså, men di har bare kje? plass te alt, for sko de ha plass te alt så adle folk vil kjøba, så måtte di hatt større lager. Det va der ein ansatte så svarte meg ein gang eg va på jakt itte nye vaskemaskin.
Itte ein drøftelse innad i stammen kom me fram te at; I di store varehuså på Forus har di blant aent ikkje inne: Syklar, komfyrar eller kjykkenvifter. Di har ikkje inne den rette støvsugaren, eller fotografiapparater di har aventert i reklameaviså si.
Di har ikkje inne steigeovnar, eller stereoanlegg. Me har tesamen vert innom di fleste kategoriane.
Hvis du har vert på vareutleveringen hos den butikken så selle elektriske hjemmeaparater så har du kanskje blitt møtt av et lide oppholdsrom, og ei svære ståldør. Der har du det, dørå så går inn te lageret så di ikkje har någen ting inne på.


Hvis me lar fantasien  ta øvehånd kan me jo tenka oss te ka di har inne på lageret. E det sånn at di vise matinear kver lørdag fra tovl te fira? E der dansepiker så hoppe fram og tebake på ein scene om kvellen? Kan du bestilla forfriskningar mens du nyde ein toaktar?
Eg hørre lydar der inne ? men eg kan kje se ka di drive med. Ein gang kom der ut et menneske fra lageret. Han såg svette og fele ut, og heilt vidle i blikket. Kanskje di har lettkledde damer så svinge seg? Eller kanskje di har ein bar kor di vise fo?ballkamp kver søndag? Eg sko verkeligt ønska at eg ein dag fekk tilgang te lageret på et sånt varehus!

Eg fekk tilbud om å kjøba sykkelen min, så di ikkje hadde merr igjen av, på nettet. Den sko komma hjem i eska te meg på mitt nærmaste postkontor, og eg konne komma ut te Forus for å få an monterte.
Nettet e altså framtiden, og om et par år vil me heilt sikkert kjøba alt på nettet, men eg sverge ennå, og kall meg gjerna gammaldagse te å kjøba ein vare i ein butikk, bytta varen mod penger, i ein og same stund, komma hjem å ver fornødde. Dette heilt uten den obligatoriske krangelen med butikkpersonalet som disse varehusene har.

Eg tenkte med det sama eg va i gang om eg sko kjøba meg nytt kjykken, på nettet. Få det levert hjem, reisa ut te det stora varehuset så selle billige møbler og spørr om di ville montera det for meg. Eg har for så vidt tenkt lenge på å pussa opp, så nå har eg bestilt meg nytt golv på nettet. Dette får eg mot at eg pakke samen det gamla, og sendte te hovedstaden, sånn at di kan senna meg et nytt. Når eg fysst e inne å handle på nettet så kan eg jo òg kjøba meg merr hår, ein støvsugar, eller komfyr, for det vett eg jo at di ikkje har inne i butikken. Med tiå så vil me bli tvunge te å kjøpba merr og merr på nett. Nettbutikkane blir stadigt større og større, men eg syns det e ufatteligt løye at postkassane fortsatt e liga små.

Operasjon 3/3 overstått



Det er mandag den tredje april og det er klart for siste operasjon, fjerning av et plastrør som ble operert inn i kroppen ved forrige operasjon. En "stent" som har ligget mellom nyren og blæren slik at operasjonssåret skulle gro fint. På plass ved Stavanger universitetssykehus er nå alt overstått.

Klokken er 09:00 når jeg ankommer den kirurgiske avdelingen. Det er helt tomt i gangen, det er stolene som venter denne gangen og ikke menneskene i dem. I en hvitmalt gang med grå "kommuneparkett" vagger travle sykepleiere fra rom til rom på crocs. For alle som har ligget på sykehuset er lyden av knirkende gummi på vinylgulv et synonym til morgenstemning. De går forbi, smile og nikker, spør; har du fått snakket med en lege? Det er tredje gangen jeg svarer "ja". Ingen tilbyr deg kaffe, det har de ikke lov til. Det begynner å bli en vanesak og jeg vet hva jeg kommer til; møte opp, registreres, prate med sykepleier, prate med lege og så action. 
Etter noe venting får jeg endelig bli med videre, sykepleieren er en smilende ung jente. "Er du klar?" jeg svarer... nja. Jeg vet ikke egentlig, man gjør ikke det. Man vet ikke hva man kommer til men som regel er det en god opplevelse.



"Du er kald på hendene. Nei vent god morgen forresten... jeg heter..." En ny person kommer kledd i de samme grønne operasjonsklærene. Det er slik de skiller pasienter fra ansatte, fargekode på klærene. Hun er anestesisykepleier og skal sette veneflon på meg. Hendene er alt for kalde og jeg blir tulla inn i et grønt varmeteppe, hendene spesielt. Hun åpner en dør og vi går hurtig videre samtidig som hun innimellom tar sin hånd inn i teppet i min for å kjenne om jeg er blitt varmere. Hun har nettopp smørt seg med håndkrem, det kan jeg iallefall konstantere. Før jeg vet ordet av det er jeg på plass i operasjonssalen og blir anvist hvordan de ønsker jeg skal ligge. Føttene plasseres oppi et slags feste, og plasseres nedi noen store sokk-liknende støtter av behagelig skinn. Jeg får ennå et varmeteppe og en haug med forklaringer på det som skal skje.
Jeg er allerede litt susete i hodet av smertestillende jeg fikk en time før, og syntes det på dette punktet var helt greit å ligge litt nedpå. De aller fleste ser det bare på film og tv, men det blir veldig ekte når man ligger å kikker opp i den store lampen, og ser man selv blir koblet til hjerteovervåkning, og måling av puls. Man får kranen i armen og er snart klar for å "reise til maldivene" for å si det mildt. "Nå kommer de visst", "Dere var mannsterke i dag" Sykepleierne har humor.

Du får en pustemaske med oksygen over nese og munn og i samme stund åpner de en krane og sprøyter inn en litt tyktflytende hvit væske i blodet ditt. Den kommer litt og litt. Pusten blir først svært tung og du prøver å puste men føler du blir sliten. I første dose kjennes det ut som du har drukket en hel flaske vin bare på få sekunder. Etter tredje dosering rekker du ikke å telle til fire før du seiler avgårde og blir borte.

"Da var det gjort" sier en pleier nesten en time etter sist jeg husker noe. Man drømmer ikke, man husker ikke, man har det veldig behagelig. "Du er sikkert sulten, vil du ha to - eller kanskje tre brødskiver? Og du vil sikkert ha kaffe" Man rekker ikke å svare, og før man vet ordet av det sitter du i en behagelig stilling en mandag morgen, med beina tulla inn i en varm dyne. Du har kaffe, og mat og blodet fullt av et behagelig stoff.
Du blir ivaretatt, og du blir passet på. Nok en gang vil jeg også benytte anledningen til å rose sykepleiere spesielt men også legene på sykehuset. Når du er innlagt, overser de ikke noen ting og de passer på deg, og i dag ble jeg til og med fulgt av sykepleier helt ut til bilen som hentet meg videre.

Jeg hadde mine tvil etter en dårlig opplevelse ved et likt inngrep som i dag hvor jeg opplevde det svært smertefullt under inngrepet, og etterpå. Men når de virkelig lover at i dag skal du ikke kjenne noen ting, har du bare med å stole på det som de sier. Dersom du selv skal gjøre noe liknende har du absolutt ingenting å grue deg til. Så til : avdeling for dagkirurgi, og til avdeling 5D sengepost:


Takk for hjelpen, omsorgen og morfinen.



 

Mandag, og tilbake igjen



Etter fire uker med sykemelding bærer ennå kroppen noen skavanker her og der. Disse kan jeg stort sett leve med inntil alt blir helt fint men jeg har måttet sette mine begrensninger. I dag blir første dag tilbake i arbeid etter operasjonen og det kan bli spennende! Jeg prøver også å ta tilbake tilværelsen, og ikke minst ta i bruk medlemskapet mitt på treningsenteret.

Jeg har alltid hatt lyst å prøve avakado på brødskiva, og i dag ble det en effektiv gåtur til butikken etter litt work out hjemme i stua. Jeg startet lett med noen øvelser hver eneste sjel kan gjøre hjemme. Du kan finne enkle treningsvideoer på YouTube hvor det er instruktører som viser og sier hva du skal gjøre, samtidig som at de holder moralen oppe.
Du kan selv søke litt rundt å finne hva som passer deg, men i all enkelhet startet jeg lett. Jeg prøver å holde meg til mage, skulder og rygg trening, samt noe for armene. Etter så lenge i ro og sykemeldt merker jeg at kroppen har stivnet og at jeg har problemer med å bøye meg ned på kne og vondt i et av håndleddene hele veien. Jeg skal se om det hjelper å aktivisere meg. 

Det nytter ikke bare med trening. Du må også spise bra, og som jeg nevnte så var jeg på butikken. Avokadoen smaker, vel ganske lite men det hjelper om du har litt nykvernet pepper og salt på. Neste gang må jeg nok også se meg nødt til å koke meg noen egg. I tillegg fant jeg noen herlige afrikanske plommer og litt jordbær! Nå blir det spennende å nok en gnag starte fra scratch, og jobbe meg oppover igjen. Dette gjør det sikkert også lettere for arrene etter sykehuset å forsvinner mer ennå om du lar alt forfalle!

Jeg vil også si til alle dere som går å "venter på" et svar, eller går å lurer på om dere har noe et eller annet sted. Det er ikke lett, men dere syns kanskje det er lett for meg å si: "Det finnes så mye du skal og kan få, før det dreier seg om noe alvorlig." Denne tanken har hjulpet meg gjennom en lang undersøkelses periode. Men aller viktigst er at dersom du faller innenfor den gruppen som tror du har noe, så er mine ord enkle: Gå til legen. Om de finner noe, er det sansynlig at det er i et tidlig stadie, du blir sendt inn til overhaling, og det er gjort til uken etterpå.

Det var dagens pep-talk... Nå skal det bli godt å komme tilbake til hard fysisk trening og godt fokus på bra mat!


Helleviken!

Nesten sykehusbesøk, fire uker for tidlig.





Jeg er inne i den fjortende dagen etter operasjonen og mottok i dag et forundringsverdig brev fra sykehuset. Fredagen min blir da fylt med frustrasjon og undring på systemet, samtidig som tilliten svekkes betraktelig. I dag ble jeg innkalt for å fjerne en stent igjen.

Som kjent har jeg gjennomgått en operasjon. Det som skjedde var at de gikk inn fem steder i kroppen min med en robot ved kikkehullsmetode. De kuttet av lederen som går ut av den høyre nyren min, snittet den litt, og sydde den ut. Deretter ble den festet der den hørte hjemme selvfølgelig. I samme stund må de i slike situasjoner sette inn en "JJ stent" som er et plastrør med omlag de samme dimensjonene som et ordinært sugerør. Dette legger de inni den tette åren eller røret for å forhindre at den gror feil eller blir trangere enn planlagt. Denne skal fjernes etter seks uker etter du er operert. Etter nå to uker mottok jeg det som jeg oppfatter også som et hastebrev. Man vet at staten unødig koster på seg et brev sendt ut som "A-Post" dersom det ikke er nødvendig. Noen har nok en gang ikke fulgt med i svingene og dette understreker min følelse av at jeg er et fødselsnummer og ikke et menneske. Jeg er en vare som skal inn, behandles og sendes videre.
Når man er på sykehuset i Norge er man der etter å ha blitt henvist fra fastlege. Du er ikke lengre fastlegens ansvar, eller problem. Du blir henvist i så og si alle tilfeller til en poliklinikk, noe som er sykehusets lille fastlegesenter som likner mer på et kjølig samlebånd hvor du blir stukket, pakket, stemplet og sendt videre. Når man er i sykehus systemet har man ingen fast lege eller pleier å prate med, man har ingen kontaktperson. Man har ingen som egentlig husker deg fra forrige gang, og som kan ta deg på skulderen å smile til deg og vite dine personlige frykter eller problemer.
Du håndhilser på en ny lege og en ny pleier hver gang, mer eller mindre og man må begynne på nytt. Jeg skal ikke sitte her å utgreie og hetse det norske helsevesenet for de gjør en glimrende og utmerket jobb men jeg må få lov å uttrykke min kjølige og upersonlige følelse. 

Jeg klagde på at det gjorde vondt å fjerne stenten jeg hadde sist. Jeg fikk gode spådommer om at den jeg klagde til skulle ringe rett person, og be om ytterligere smertestillende eller anestesi. Jeg fikk bekreftet at ingen ting sånn er gjort i mitt tilfelle men en notat foreligger om at pasienten opplever inngrepet svært smertefullt. Videre er ingen medisinering eller beroligende satt opp eller avtalt.
Jeg må igjen skryte av de som tok hånd om meg på innleggelsen, jeg kan ikke strø litt salt uten å rose noen. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke egentlig hadde noe vondt under innleggelsen. Noe ubehag har du, og noe vondt er det å fjerne det ene eller skifte det andre, men da fikk jeg smertestillende og beroligende. Sykehuset er et sted med mennesker som ikke ønsker at du har det vondt når du er der og jeg vil også benytte anledningen til å rose de flotte menneskene ved min avdeling.

Det viser seg også at jeg ikke skal fjerne stenten min ennå. Det har gått kun to uker etter operasjonen og ansvarlig lege understrekte at vi skulle vente hele seks uker etter operasjon før den så skulle fjernes. Jeg finner det uroligende at jeg gjentatte ganger har blitt utsatt for slike feil. Jeg fikk heldigvis hjelp nok en gang av en herlig dame som skulle rydde opp og hjelpe meg, og det gjorde hun. Jeg stiller meg selv spørsmålet hva som kunne skjedd dersom jeg bare var godtroende og gikk på den oppsatte timen og bare lot de gjennomføre? Jeg fikk videre ingen kommentar på hva de selv tenkte rundt feilen uten om at de syntes det var beklagelig.


Allikevel må man kunne ta seg lov til, å rette et spørsmålstegn til helsevesenet. Jeg vil bruke spørsmålene; "Hva tenker du om å bli innkalt fire uker før tiden for å fjerne en viktig del i en nyreoperasjon?" Og, "Hva tenker du om å føle deg som et fødselsnummer, og ikke et menneske?"

Helse og sosialfag het det når jeg gikk på skolen, og man skulle tro at en viktig del av det å helbrede et menneske var også å berolige og støtte og kunne tørre å være litt personlig. Jada, de fleste er slik og jeg har hatt mange gode opplevelser jeg kunne laget et eget innlegg om. Men det er når de skremmende opplevelsene kommer at det blir underlig. Når du får unnskyldninger som at "det er mange som sitter der og sender brev" blir deres ord ganske fattige for mening. Å sende ut brev fra et sykehus om folk sine sykdommer eller helserelaterte saker skal ikke være bare bare. Det er "bare bare" å sende en faktura på en gitartime for meg. Er den feil kan jeg rette den opp. Hvis jeg du får noe feil fra et sykehus kan det være både ydmykende og kan gi deg varige konsekvenser om feilen er stor nok. Så en skal nok vokte sine ord i en slik posisjon. Etter mine erfaringer skulle jeg ønske å se et fremtidig sykehus hvor du i det minste får tildelt en fast lege eller kontaktperson når du skal legges inn. Om man er syk i tillegg kan det være slitsomt å måtte ta en ny person inn i livet sitt samtidig.

"Det virker som for meg, at sykehuset hele veien må utføre brannslukking, i stedet for forebyggende arbeid."


Helleviken

Fastelavnsboller!



Fastelavn eller "bollesøndag" på Stavangersk er likt med svære feite boller med krem og syltetøy. En ekte fastelavensbolle skal være søt, med nok krem, syltetøy og vaniljesukker på toppen! I dag feires fastelaven.

Det er egentlig en gammel skikk. Den stammer fra 1500-tallet, hvor våre barske forfedre fikk kjangs til å slå seg løs med mjød og håndgemeng rundt et bord med fett og tårer. Nå til dags får også barna være med! I begynnelsen av nittenhundredetallet kom skikken som vi kjenner den i dag først på landsbygda. På "fastelavn" så får vi ekstra gode boller, fylte boller gjerne med krem og syltetøy eller bare mye krem. Noen fyller dem også med mandelkrem. Det mest gøy av alt er dette:
I den gammeldagse tiden sa man at på fastelavnsøndag som også ble kalt for fråtsesøndag, skulle man spise ni ganger i hvert hjørne av stua, slik at det skulle gi mat for resten av året! Men nok om dette og mer om bollene fra i dag!
Og.. det heter faktisk "fastelavn"..... så fantastisk gøy å se alle som skriver "F a s t e l a v e n"  .....





Noen av bollene ble skikkelig rare, spesielt brett nummer to. Det skjedde noe med deigen da den ble trilla ut som en pølse for å deles opp. Jaja.. bedre rykte neste gang. Flere av bollene ble faktisk perfekte i utseende, og alle av dem smakte som de skulle. Dette er min mormors bolleoppskrift og er en skikkelig en. Ikke noe tilfeldige bolleoppskrifter fra godt.no. 
 

Jeg baker ikke ofte, takk og lov.... det er ikke lenge til jeg må finne en en skjærefjøl å kniv igjen! Det er jammen godt at deigen tok jobben i å heve seg selv!

 

Helleviken
 

Pannestekt torsk med smørsaus og vinaigrettesalat



Jeg bestemte meg for å gå "litt" utenom det vanlige når jeg fikk oppdraget i å lage middag. Jeg lot fantasien løpe avgårde og temaet skulle være fisk. Erfaringen lå inne fra dagen før med bringebærsvinaigrette, så var det bare å få på plass resten! I dag ble det torsk med smørsaus og vinaigrettesalat.

Bruk fine ryggstykker, loins fra hvit fisk. Her er torsk å trakte etter og det er det letteste å få tak i til slikt bruk Ryggstykket er en solid biff og lett å være litt røff med. Vinaigrettesalaten blir sånn som forrige blogginnlegg uten at jeg trenger å gjenta meg selv kan du finne oppskriften på akkurat dressingen i tidligere innlegg.
Okei, lets go, dette trenger du for to personer

Du trenger
2 torskeloins
6 rosenkål
litt salat blandet med bringebærvinaigrette
litt salt chips (jeg laget mine selv)
4 cherrytomater
2 bringebær til pynt
200 g meierismør
3 sjalottløk
hvitvinseddik
vann / eller hvitvin hvis du har det
estragon
salt og pepper
kremfløte
Sitron

Du gjør sånn
Start med sausen så du har kontroll på denne. Finhakk sjalottløk og ha den i en høy panne eller gryte sammen med litt fett. Kok dette inn til grøtkonsistens og bland inn 2-3 ss kremfløte. Del opp 200 gram smør i terninger og visp dem inn litt og litt til alt smøret er i sausen. Avslutt med litt sitron i sausen for å få syren på plass. Smak til med salt og pepper og eventuelt mer syre.
Potetene kan du veldig gjerne velge noen små runde snackpoteter, mandelpoteter eller dele en vanlig potet i to, eller i fire om de er veldig store. Legg dem i vann og kok opp. Tilsett en god slump med smør i gryta og iallefall en spiseskje estragon. Kok inn sånn at smør og estragon kommer inn i potetene.

La sausen hvile et lunt sted mens du steker fisken i salt, pepper og mel. Full varme, to minutter på ene siden, snu den og trekk panna av plata og la den hvile. Del rosenkålene i to, husk å ta av de ytterste bladene og stek dem på en panne i litt smør til de får gyllen farge. Vend dem over siste to tre minuttene slik at de blir gjennomvarme. 
Legg det delikat opp etter alle kunstens regler, og inviter en hyggelig gjest! Servèr øl, rødvin eller rett å slett bare vann til denne retten! Lag litt mer saus enn du tror... den er ubekvem god! Sammen med potetene som har estragon smak har du følelsen av å sitte å spise biff med bearnaise bare at du spiser noe helt annet!





 

Helleviken!

Sommerslig salat med bringebærvinaigrette



Midt på vinteren kan det være like godt med sommerslige smaker. Og denne salaten vil absolutt få deg til å høre humlene suse og vepsen stikke dersom du lukker øynene og tar deg en smakebit. Det er lett å lage og ikke minst, kjempegodt! 

En salat kan på mange måter være det mest spennende du kan lage, dersom du har fantasien innabords. Å la nyskjerrigheten bestemme hvilken vei du skal gå kan være en eventyrlig reise. Denne salaten lager du enkelt og rustikt, og den er på bordet innen det har fått ti minutter!

Du trenger:
Salatblad etter egen smak ( Crispy og romano kan være gode)
Bringebær (Spar noen til pynt)
Bringebærseddik
Honning
Olivenolje
Salt og pepper

Gjør slik
Å hugge opp en salat er noe alle kan. Men start med kjøttet om du velger å ha kjøtt i salaten. Stek det gjennomvarmt og ikke for mye. Riv gjerne salatbladene i store stykker slik at den blir mer rustikk.

Vinaigrette'n gjør du enkelt med å ha 2 ss bringebæreddik i en liten kjele sammen med det du skal ha av salt og pepper. Ha i dette før oljen, for om du har salt og pepper i etterpå så blir dette bare liggende på toppen. Kjør inn ca en dl med friske bringebær med en stavmikser eller press dem inn i eddiken. Rør litt mens du blander inn 2 ss med god oliolivenolje. Ha i 2 ss med god honning men du kan også smake til dette for å få den rette syrebalansen. Ikke la det koke for lenge, men gi det et kjapt oppkok før du siler hele væsken gjennom en sil og ned i en beholder slik at du får vekk frøene fra bærene. De setter seg bare i tennene der hvor du bruker hele kvelden på å få dem ut allikevel. 

Et tips er særlig dersom du serverer til flere mennesker, er å ha det totale volumet med salat i en større bolle og vende inn vinaigretten før du legger opp. Hvis du heller den over salaten i serveringsskålen vil det samle seg vinaigrette på bunn av skålen og da blir det fort for mye syre på slutten av måltidet. 
Denne oppskriften er for ca en til to serveringer alt etter hvor mye syre du liker selv.





 

 

Prøv noe nytt vel!

Helleviken!

Storm, operert kropp og Polaroid Snap kamera!


Det er snart en uke siden jeg ble innlagt ved Stavanger universitetssykehus med tilstanden jeg har beskrevet flere ganger tidligere. Ennå har ikke kroppen begynt å fungere slik den skal med tanke på å være aktiv. I dag har jeg vert med på en liten handlerunde etter de aller nødvendigste ting, og en aldri så liten ting til meg selv.

Jeg er ennå sliten etter å ha ligget på lading på sykehuset noen dager. Det skal "ingen ting" til for at jeg blir helt utslitt. Jeg var med på en liten handletur i dag tidligere til et kjøpesenter, så innom optiker og et lite lunsjbesøk etter dette. Resultatet ble rett hjem i sengen og en liten ettermiddagshvil etterpå. Det kjennes ut som at du har gått en fem timers fjelltur med tretti kilos sekk på ryggen etter bare en tur i butikken. Dersom jeg skal beskrive det godt sier jeg det slik. 
Jeg var også innom en fotobutikk for å skaffe meg en liten sak til meg selv. Ikke selve kameraet på bildet over altså, det fikk jeg i posten samme dag som operasjonen. Men jeg kjøpte et fotoalbum for minibildene som blir skrevet ut av kameraet.




Jeg fant et album i skinn på butikken, som kostet 149 kr. Det fantes noen til en femti-lapp på tilbud, men se da, denne her var finest. I en retro senneps gul-brun farge og med plass til flere bilder enn de andre da selvfølgelig. Jeg kommer sikkert til å fylle opp denne etter hvert, men det er kanskje en stund til ennå. 
Det er mange som har spurt meg hva jeg skal med et polaroid-snap kamera og det er ganske enkelt. Som jeg sier så har jeg tre digital speilreflekser i fra den aller enkleste opp til en Mark ii 1D. Det er kjempegøy det altså og det er tusenvis av muligheter for gode og spennende bilder, men noen ganger trenger du noe som er raskt enkelt og ikke minst gøy! 
Hør da; du tar opp snap-kamera, trykker det på i et øyeblikk, holder inne avløserknappen og bildet blir tatt og skrevet ut rett etterpå! Så gøy og enkelt. Bildene er helt OK kvalitet, og det finnes tre forskjellige mentaliserings instillinger på kameraet. Den ene er helt sort-hvitt som blir ganske pent. Så jeg kan anbefale kameraet dersom du vil ha noe lett og gøy til et kafèbesøk med venner til en tur i skogen!




Det går iallefall fremover selv om det går sent med tanke på sykdom og den slags. Jeg skal bruke tiden på å ta det mye med ro, og gjøre sånn som legene, kirurgene og sykepleierene har sagt. I og med at de har gitt meg nokså samme forklaring alle tre parter tenker jeg at de sikkert snakker sant. Jeg tenker også i løpet av dagene jeg blir bedre å bevege meg ut og få startet opp med litt bilder igjen. Jeg skal ikke begynne på jobb igjen før midten av mars så jeg tenker jeg har tid nok til på gjøre litt småting som jeg selv har lyst til.

Spørsmål om Hydronefrose / overgangsstenose?
eller om Polaroid Snap kamera og erfaringer?

Kommenter vel så skal jeg gjør mitt beste for å svare deg :)



Helleviken!

Dag nr fire på Sykehuset - Hjemreise



Jeg er inne i det fjerde døgnet på sykehuet, og formen rent generelt er ikke særlig bedre med tanke på at jeg går omtrent like sent som en åttiåring som må bruke rullator, bare at jeg ikke får rullator. Jeg har ikke noe særlig vondt noen steder og alle målinger kommer ut som kjempegode, så i dag kjære venner blir det utskrivning fra SuS.

Klokken er litt over syv om morgenen når den første pleieren kommer inn for en morgensjekk. Lommelykten har vert innom flere ganger i natt og lyst på meg. Tror ikke hun fikk gjennomlyst meg noen av gangene. Vi fikk en ny venn på rommet i hu og hast i natt klokken tre. Det bråkte litt og ble litt styr når noen med vondt skal inn på et stille fredelig rom midt på natten. Jeg har endelig fått gang på hele kroppsystemet etter at deler av meg ikke har fungert etter operasjonen. Når du blir bedøvet for en operasjon blir  flere av funksjonene dine satt ut av drift. Særlig et par av dem som skal virke på do. I går fikk jeg medisiner for å sette i gang fødselen for å si det mildt. Du kan selv tenke deg hvordan det har vert å gå tre døgn og bare spist, men ikke... ja.
Du blir vekket litt tidlig, så jeg bestemte meg for å dra ut å hente litt kaffe. Bare det å gå til kjøkkenet tar sin tid og med et nyskjerrig sinn som mitt eget får en tid til å studere skuffer og skap på veien ut. Alt er merket med navn og nummer og litt overtrøtt fikk jeg særlig lyst til å åpne skuffen merket med "bjeller". Det er desidert den beste skuffen jeg har sett til nå på hele sykehuset!



I går kveld, søndag aften, også kalt "supersøndag" på gateslang var det stor stas når kroppen endelig viste sine første livstegn til å fungere etter normalen. Det ble feira med smørbrød, kald cola og kaffi på senga sammen med serie på netflix. 

I dag, mandag er "Lund - 511-3" (høres ut som et millitært kallenavn) klar for å reise hjem etter fire døgn på Våland. Det har vert opp og ned, selvfølgelig skal ikke sykdom spøkes med. Og man får si at jeg kom veldig godt ut av det. Det slo meg en tanke når jeg satt på do, at her inne er det nok flere som har dratt sin aller siste stripe med dopapir før de ble sendt videre til de evige jaktmarker. Mange kommer nok ikke godt på beina igjen som meg, men nå skal det være godt å komme hjem å sitte i min egen sofa og gjøre mine egne ting. Jeg har fått min siste salve på avdelingen for nå selvfølgelig av en av de mest erfarne på stedet. Skal det være, ja så så skal det være.
Dagen skal avsluttes med middag klokken tolv sammen med seniorene. Nå skal jeg hjem hvor det venter meg en lengre sykemelding, og jeg skal ta det veldig med ro. Ikke løfte, ikke løpe eller trene. Jeg burde strengt tatt ikke se på noe morsomt på tv heller for da setter det inn større magekramper... men det får gå med nøden.

Jeg er iallefall glad for at det som startet med en legetime i slutten av mai i 2016 nå så og si er ferdig og i orden. Nå gjenstår bare noen undersøkelser og kontroller, og fjerning av sting etter operasjonen.




Et lite show-off bilde med operasjonssår!

Gå til doktoren hvis du bekymrer deg over noe du føler er vondt eller unormalt! 

Dag to etter operasjonen



Det er søndag formiddag på univeristetsykehuset i stavanger. Huset som de fleste kaller for SUS er stille og rolig i en dag som er lit grå, litt solfylt, og det er en vanlig søndag morgen. Utenfor går folk her og der og tenker nok mest på sine egne ting hastende avgårde dit de skal. I femte etasje, i et av sykehusets eldste bygg ligger jeg og har det sånn midt på treet.

Dagen starter tidlig for de som ikke er friske, og etter å ha våknet med tid og annen hele natten er det godt at det endelig lysner ute. Det verste med å ligge på sykehuset er kvelden, sånn i ti tiden når fylkeskommunen har bestemt at det er leggetid. For noen som er vandt med å være på jobb til iallefall elleve om kvelden og stå opp tidlig er ikke dette noe serlig liv. Man får selvfølgelig ligge våken å se på serier eller lese om man vil, men det er stusselig. Det er stille på huset for kvelden. Ute er det en sur lørdag kveld med regn og vind, og jeg er i sykehusets nest øverste etasje hvor vinden tar godt. Jeg har fått meg gode smertestillende og er litt susete i hodet av det hele. Sånn sett om man har evnen til å kose seg med det, og akseptere at du må være inne noen dager så har du det ganske greit.
Så dypper du av... og venter på neste dag som jeg kaller det. Du ligger å venter på en ny dag, og at ting begynner å skje igjen. Du har sovet en stund... så kommer lyset, luskingen i kateterposen din. En sykepleier på nattevakt kryper rundt med lommelykt å kikker på sårene våre, ser i slangene våre. Hun sier ikke noe særlig, men ser meg dypt inn i øynene som om hun ikke vet forskjell på et våkent og et sovende menneske. Hun er hyggelig nok hun altså, når hun sier noe.

Dagene går med til noen få visitter av sykepleiere som måler blodtrykk og feber. Jeg har som regel ingen av delene så meg bruker de mindre tid på enn de andre. Etter en operasjon med kikkhull har du altså hatt en robot inni kroppen og sitter igjen med fire hull i magen. Her har armene gått inn med instrumentene. To dager etter operasjonen er det ennå vondt å le. Jeg prøvde å se på nytt på nytt i går, og da Linda Eide, og han kleine politikeren fra Senterpartiet, ja du vet hvem jeg mener  - møttes sammen, ble det for mye for meg. Jeg fikk kramper i magen og måtte ta nødstopp på dataen. Jeg skiftet over til "ikke gjør dette hjemme" i håp om at det skulle være roligere humor, men da kom problemet igjen. Jeg klarte ikke slutte å le, og smertene tok seg opp. Jeg måtte skru av dataen og få den til å love dyrt å hellig at den ikke skulle si et eneste pip mer. Jeg måtte forklare hun med lommelykten hvorfor jeg hadde så vondt, og hun anbefalte meg å prøve en skrekkfilm i stedet. Jeg la meg til å sove.



Magen min er noe oppblåst på grunn av at systemet går tregt, så jeg må beklage at paradise-kroppen ikke er helt på plass. Fem hull altså var det som skulle til.

Snakk om å møte folk på rare steder så er jeg faktisk innlagt på avdelingen sammen med Marie som jeg har spilt teater med, og regisert i en revy en gang for mange år siden. Det er litt hyggelig at noen andre også er med å dra ned alders snittet her på huset. Det er veldig hyggelig at noen kan være med å dele humoren jeg ser, spesielt blant noen av pleierne som er litt fritatt for humor. Herlig er det også å ha noen å spise frokost med, som du kjenner fra før, slik at praten ikke blir bare sånn overfladisk.


Maten er ok, Nå har det nettopp vert middag. Oksekjøtt, varme poteter, grønnsaker og løksaus. Selv om kjøttet var under ok, og litt tørt var potetene gode og sausen var faktisk veldig smakfull. Dette er nok mye bedre enn det glasset med paracet og diverse du får i ti-tiden.  På toppen av alt var hele middagen varm, og det teller faktisk mye. Man spiser det aller meste når man er på sykehuset, og det er tross alt veldig hyggelig at noen andre lager mat for deg. Jeg skal tross mine matkunnskaper ikke vurdere dette, men man kan kalle det en ok søndagsmiddag. 
Den unge jenta som hver dag har vert her å laget til og servert maten er veldig god. Selv om de aller fleste vil at du skal hente din egen mat kommer denne unge frøkna og finner middag til deg, og påtvinger deg litt service. Det er en liten innsats, men det teller! For en givende jobb det måtte være å glede noen med mat på den måten, om man er rette personen. Selvfølgelig.

Nå har jeg også fjernet alle slanger som var tilkoblet kroppen min. Jeg fikk fjernet et dren som lå på innsiden av magen min som skulle drenere bort eventuell sårvæske etter operasjonen. Jeg kan trygt skrive under på at det er vondt. Drenet er på størrelse med et sugerør og er ca ti cm langt. Det ligger inn i kroppen og henter ut blod eller væske. Ganske stilig egentlig, helt til du skal fjerne det. De bestemte seg for at jeg skulle få smertestillende, og det ble min gode gamle venn morfin rett i armen. Med ett ble dagen mye mer lystig, og drenet var ute på en, to tre. Nå videre venter det litt mer sykebesøk, få kroppen igang igjen, og aktivisere meg mest mulig. Men akkurat nå nyter jeg en aldri så liten fylkeskommunal rus sånn inntil videre... Flott søndag ettermiddag med andre ord.

 

Helleviken

Oppdatering fra Sykehuset, Endelig operert



Klokken er 09:20 en fredags morgen og jeg er blitt koblet til alle mulige instrumenter, slanger og ledninger. Noen flinke damer holder på å pakke meg inn med et varmeteppe, og legger bomull rundt føttene og armene mine. Nei det er ikke et spa, men jeg er klar for å opereres for hydronefrose. Nå er det endelig gjort!

Jeg ble operert fredag formiddag for en tilstand hvor det er mer eller mindre tett mellom høyre nyre og urinblære. TIlstanden heter "hydronefrose" og betyr at det er en innsnevring i en urinkanal inni kroppen. Det er svært smertefullt når det står på å du har drukket nok. Operasjonen i seg selv gikk vel etter forholdene greit. Jeg ble dopet ned med både smertestillende og narkose, og måtte ligge i nesten sju timer på oppvåkning etterpå. Der var det noen innom og sa noe til meg som jeg ennå husker som positiv tale, og jeg viste herren med frakk en tommel opp. Det er alt jeg husker fra akkurat det i går. 
Narkose var veldig veldig behagelig. Det gjorde også at jeg ikke gruet meg noe særlig til operasjonen i seg selv, og gjorde at jeg møtte helt rolig. For de som ikke har prøvd dette selv, er det bare helt rart. Du får en maske, riktignok er ikke dette narkosen men oksygen. Så kommer det en hyggelig mann med en sprøyte og setter i veneflonen du har i armen. Så sier han godnatt, og du blir veldig veldig surrete før du er helt borte. Så våkner du plutselig igjen.
Jeg fikk først smertestillende og de sa at "dette kan du bli noe surrete i hodet av". Det kan du gange med nesten ti. Jeg har aldri vert borti noe som surret noe så ufattelig før! Selve operasjonen forgikk med en robot, hvor legen satt i andre siden av rommet og kanskje ikke berørte meg i det hele. Roboten ble fjernstyrt og gjorde visst nok en mer nøyaktig jobb enn legen kunne gjort selv.
Operasjonen var helt vellykket, og alt var gått fint ifølge legene.

Jeg merker at dette er en avdeling og et sykdomsforløp for stort sett eldre mennesker. Her er jeg nesten den eneste som er i tyveårene. Hver gang jeg får målinger av blodtrykk og diverse er alltid alt helt fint, men det er ikke slikt hos alle. Jeg er nok heldig der.
Etter selve operasjonen ble jeg som sagt kjørt til en oppvåkningsavdeling som er nokså kjedelig å være på. Men i og med at du stort sett får ubegrenset med morfin på den avdelingen så går tiden ganske fort. Man blir noe kvalm av morfin, men de har jo kvalmestillende middel, så det er ikke noe sak.

Kvelden i går gikk med på å prøve å sove ut rusen, og prøve å gå på føttene. Dette gikk ikke i går, og det var ikke mulig å stå oppreist uten hjelp fra personalet. Jeg fikk også et uventet besøk fra Celine i går som hadde vert på jobb og var på vei hjem. En kjempeoverraskelse, det var kjekt å se et kjent vennlig fjes etter en sånn dag, takk for besøket!

Jeg får mange fine hilsner gjennom snapchat spesielt men og via messenger. Dersom du vil nå meg så er det aller best å gjøre det via en av de kanalene. Det er litt vanskelig å sitte i telefonen her som jeg er, for i helsenorge må man dele rom med flere pasienter, og de trenger tydeligvis mer søvn enn meg.

 

God bedring!
Helleviken
 

Torsdag med sykehusinnskrivning



Sykehusmarathonet er godt inn i siste fase, og jeg er endelig i gang med det virkelig viktige for å bli frisk igjen. I morgen skal jeg opereres med nyrebekkenplastikk, og bli kvitt problemet mitt med en trang passasje mellom nyre og blære. Nå skal problemet vekk!

Det er torsdag morgen, tidlig som alltid når du skal på sykehuset. I dag har det vert innskrivningsdag ved SUS og jeg har blitt satt inn i sykehuset, tatt blodprøver og øvrige sjekker og samtaler før operasjon. Dagen startet med blodprøver hvor jeg faktisk måtte steppe inn og utøve førstehjelp veldig uventet.
Jeg blir litt sjokkert. Det kommer en mann løpende inn i et venterom og sier høyt: Det er en bevisstløs mann på gangen. Sykehuspersonell som sitter trygge bak glassrutene sine i skranken gjør ingen ting! En av skankedamene kommer ut fra buret sitt og blir stående midt i rommet. Mannen sier igjen, hør: Det er en bevisstløs mann på gangen. Det bygger seg opp en glanekø på gangen, ingen sykehusansatte gjør noe, fortsatt. Den ene av dem sier: "Hva?"... Spørrende.
Jeg tenker med en gang at her må jeg bare reise meg, og gå ut. Riktig nok har den ropende mannen allerede løftet opp hake for frie luftveier, og jeg tar over å sikrer den bevisstløse's mulighet for å puste. Jeg blir sittende og holde hode hans stabilt, og hører at han hiver etter pusten, mens den andre hjelperen løper videre etter kyndig personell. Så kommer de brasende ut av en dør, mange. Jeg hjelper til sist med å få mannen på gulvet og en lege tar over.

Dette viser folkens at de aller fleste enten er redde for å gjøre noe eller ikke vet hva de skal gjøre. Gjør noe, du kan ikke gjøre noe galt! Dersom du ikke gjør noe, kan det i verste fall være straffbart, om du ikke har hjulpet et medmenneske i nød. Fy skam alle de andre personene rundt. En liten livsviktig sak som å løfte opp svelget gjorde at vi kjøpte oss mer tid for å finne kyndig personell. Denne gang var ikke veien lang, men allike vel altså!
Jeg får ikke sagt det nok, alle burde kunne utøve førstehjelp. Ingen skal stå å glane hjelpeløst. Gå bort, føl eller pust, og ikke minst snakk til pasienten! Du har vel ikke mistet tunga di? 
Jeg fikk prøvd meg i noe jeg har vert på utallige kurs for å lære. Jeg fikk prøve hvordan det er når jeg roper til en bevisstløs mann, uten at han svarer tilbake. Det var en god start på dagen!



Så nå skal jeg inn selv, gjøre det siste store, før det i etterkant bare blir sykemelding og noen kontroller fremover. Jeg må si at det skal bli godt å våkne opp i morgen en gang ut på formiddagen å se i taket, og tenke at det er gjort. Det kommer nok til å være vondt, eller ubehagelig, eller noe sånn, men det følger med. Det blir noen dager "inne" på "the big house", men det får så bare være. Mens alle andre kan kose seg med pilsner og øl, blir det en annen type "fest" for min del.
For de av dere som leser dette, og ønsker å spør hvordan det går, ønsker jeg at dere skriver til meg via messenger. Dette fordi det er ikke så kjekt å prate i telefon inne på et sånn fleremannsrom. Men skriv gjerne en hilsen, det er hyggelig  nok det altså!

Jeg skal prøve å skrive på hvert steg og nesten hver dag... både for jeg sikkert nok kjeder meg og for at det er interessant  å kunne se fremgangen!

 

og..... meld deg på et førstehjelpskurs!


Helleviken

 

Nytt kjøkkenredskap som anbefales!



Når de aller fleste normale mennesker tar julegavebyttehandelen i romjulen ventet jeg riktig nok helt til starten av februar før jeg byttet en av mine julegaver. Jeg er ikke glad i å bytte julegaver men denne gang måtte jeg gi etter for presset. Jeg tok turen innom Rafens, som er en kjøkkenredskap butikk for de spesielt interesserte.

Jeg hadde i utgangspunktet ønsket meg en høy stekepanne, som ikke var for stor i diameteren for å lage gode sauser i. Dette viser seg ganske vanskelig å få tak i, så jeg lusket litt rundt i butikken for å se om det var noe jeg hadde lyst på, innen stekepanner. Det var da jeg kom over denne "Bamix" stavmikseren! Jeg hadde tidligere da jeg var med å laget mat til over femti personer fått prøve en slik på storkjøkkenet på jobben min. Den er fantastisk når du eksempelvis skal lage aioli. Selve kniven er ikke i en lukket "kopp" som på de fleste stavmiksere. Men den er helt åpen. På den måten får du godt tak i små ingredienser sånn som hvitløk som skal kuttes relativt fint i en dip eller aioli. I tillegg er den kraftig, og så mye bedre enn alle andre stavmiksere. 



Den blir levert med tre forskjellige knivblader og er veldig anvendelig til mer enn bare å lage en dip altså. Du kan lage smoothie, eller bruke den i vaffelrøra, eller når du skal lage pannekaker. For oss som elsker å lage mat er den virkelig en glede å ha i hendene. Selvfølgelig kommer ikke noe som dette billig ut. Prisen på en helt ny Bamix er ca 1500 kr, men dersom du vil ha noe som varer, og er skikkelig bra er dette et godt verktøy på kjøkkenbenken! For dere observante, så ja kniven er tatt av på dette bildet. Den følger med i pakken sammen med to andre typer.

 



En Bamix får du ikke tak i hvor som helst, du må på butikker som Rafens, eller Traktøren som har litt uten om det vanlige av kjøkkenutstyr. Nå ser jeg frem til å ta den i bruk når enn jeg synes jeg trenger den. Til dipp, hummus eller aioli, eller bare når jeg føler for å knuse ett eller annet fra kjøleskapet.... det er jo lov å ha det litt gøy med kraftige maskiner også da!



Helleviken

 

Fredag med sykemelding



Som nevnt så nærmer deg seg veis ende av sykehus stafetten men det er ikke uten ulemper. Da jeg fikk operert ut stenten i går var det ikke uten smerter etterpå. Det ble en lang ettermiddag etterfulgt av en tidlig time hos legen i dag morges, nå er det sykemelding inntil videre.

I går ble det mye ligging, sitting, gåing, og alle mulige forsøk på å strekke ut, roe ned og bli kvitt smertene i ryggen. Lidelsen "hydronefrose" skaper en blokkasje i lederen mellom nyrebekkenet og urinblæra. Når dette er tett kan man selv tenke seg at det er som en vannballong som blir stadig mer fylt med vann inni kroppen uten mulighet til å tømme seg. Dette resulterer i at det blir en kraftig ryggsmerte. I dag ble det altså sykemelding ettersom jeg egentlig skulle ha jobbet i dag, og hele helgen. Selv om humøret mitt er mer eller mindre der det skal være så nytter det ikke når kroppen går på halv maskin. Så om du ser noen som likner på meg som subber bortover veien som et skip uten ballast, hellende mot høyre side, så er det faktisk meg.



Så nå blir det sykemelding noen dager, og tabletter. Jeg fikk en pakke med smertestillende som slutter på bokstavene "ol" og har varseltrekant. Jeg vurderte å dra en aldri så liten Johaug-vits hos legen, men to vitser i samme legetime hadde blitt too much. Her er den forøvrig: "Siden jeg nå har fått meg piller som slutter på "ol" og har varseltrekant, tenkte jeg at jeg skulle smøre skiene og gå meg en tur"  Noe syrlig vits, men allikevel så var den første best. Da jeg kom inn på legekontoret hadde jeg kalde hender og legen hadde varme. I og med at dette var en turnuslege jeg aldri hadde møtt før så håndhilste vi, med det samme jeg utbrøt: "Jeg beklager at jeg har kalde hender, jøss, en skulle jo tro det var jeg som var legen her"



Men mat må jeg ha så jeg sopte sammen en grønn salat med egg, revet ost og en god spekeskinke. Hjemmelaget aioli og brød fra bakeren. Ikke noe er så herlig som en skikkelig sunn lunsj, selv om man er syk så trenger man god mat! Husk at du kan lage sunn og god mat som metter, men som allikevel er lett og at du ikke føler deg oppblåst etterpå! Og aiolien folkens, den lager man selv!

Ha en fin fredag! 

Helleviken!
 

Inne i siste etappe



For over en uke siden mottok jeg invitasjonen for å komme innom sykehuset en tur. Jeg bestemte meg for å ta en tur oppom, sånn bare for å få litt mer vondt. Jeg var på danskebåten i helgen og ble ikke fyllesyk i det hele tatt søndagen etter hjemkomst, bare trøtt. Så jeg tenkte hvorfor ikke? Jeg godtok invitasjonen og la meg på operasjonsbordet for 2.dt siste gang.

Neida, det er lov å spøke med det, men faktumet er faktisk realiteten. I brevet stod det at det ikke var forbundet smerte med inngrepet, men det burde de sannelig endre på. Inngrepet i dag er det 2.dt siste og i tillegg det siste smertefulle. Neste vil være en plastikkoperasjon hvor jeg er under narkose hele veien. Dagens lille inngrep var å fjerne min kjære hjelper gjennom viteren, stenten som har ledet vann gjennom det tette røret i kroppen min.
Jeg må si at jeg begynner å bli kraftig forundret over visse opplegg og personale på sykehuset. Ikke nok med at de ringer meg rett før åtte i morges, så 14 minutter etterpå bare for å fortelle meg samme beskjed. Om jeg visste at jeg skulle få beroligende medisin, og at jeg ikke måtte kjøre bil. Riktignok blir ikke sistnevnte noe problem for meg, men jeg takket med latter for beskjeden siste gangen og informerte at en annen dame allerede hadde ringt meg 14 minutter tidligere. Iallefall - det var godt ment. 


Dagens innlegg er nok noe uhøytidelig, hvor jeg utleverer meg selv på en måte med spesielt dårlige bilder, beklager dette. Det er jammen ikke lett å tenke på fotografkunsten når man ligger med en liten sykehusrus innabords. Sykehusbesøket i dag som ikke skulle ha smerter hverken under inngrepet eller etter har etterlatt seg en del sengeligging etter hjemkomst. Det er helt klart mange der ute som har det mye vondere enn meg og ikke minst har mer alvorlige sykdommer men når det er sagt, så er alt med kroppens vannveier virkelig vondt. Jeg skal ikke gå inn i detalj på hvordan, hvor eller hva jeg gjorde i dag, for det er egentlig ikke noens interesse. Men selv om sykehuset har rotet på skremmende måter jeg ikke finner det relevant å utlevere her, må jeg hedre dagens personale for at de er så profesjonelle som de er. Sånn ut over at de påførte meg en viss smerte uten om det vanlige.
Jeg fikk beroligende middel, og fikk lov å se en episode med "Family Guy" på netflix - men ca 3 minutter inn i episoden var jeg mer opptatt av å knuse mobilen min med min egen håndflate. Jeg skiftet over til beroligende musikk. Og da sykepleieren spurte "hvor er det du får vondt hen?" da jeg satte i et lite skrik, hadde jeg mest lyst til å svinge ut en liten høyre. Men med pillene jeg hadde innabords så brøt det hele ut i latter, heldig vis for oss begge. Jeg velger å se litt humoristisk på det hele, for når det hele er over, som i dag har jeg en ganske saftig og morsom historie å fortelle da.
Til dere som lider av det samme, "overgangsstenose" eller "hydronefrose" må jeg si at dere skal ikke grue dere til dette, og ikke noen ting. Noe av det er vondt, ja det skal jeg ikke legge skjul på, men utfallet dersom dere ikke går til legen kan bli katastrofalt. Så igjen, jeg er takknemlig for at det går mot slutten, og at jeg snart er ferdig. Dersom du leser dette å tror at du kanskje kan gå rundt med det samme? Hvorfor ikke kontakte meg?
Du finner meg på Facebook! Denne sykdommen har ingen støttegrupper, og ingen vet noe om den.

Så nå går jeg rundt og halter, og skal få hjelp til renhold hjemme. 

 

 

Me snakkes sånn ittekvert!
Helleviken

Mandag med trening og laks!



Mandag kan være en brå dag for mange, og en dag hvor du ikke har lyst til, og gir deg selv mange gode grunner for å både gi opp og ikke spise sunt. I dag skal jeg fortelle deg om å drite i det. Don it, og ikke sy deg selv puter under armene selv om det er mandag.

Du har hørt deg selv før, og du er vandt med å belønne deg selv med latskap, but Il'l tell you what: drit i akkurat det å gjøre det allikevel! Løp opp den pakken, eller den faste distansen, og for meg selv og mine handicap, så ble det mine fem minutter på abs og styrke-maskinen, sunn mat og en sykkeltur over bybroa selv om det regner! I dag var faktisk første dag siden jeg begynte for en uke siden at det ikke var vondt med fem minutter med styrketrening i magen. I dag var det full gang og jeg kunne kjenne musklene jobbe effektivt! La heller belønningen din være en god følelse av trøtthet, og at du lager deg noe god men sunn mat etterpå. Husk dette med proteiner og halve tallerken grønnsaker. Fyll opp tallerken med grønnsaker som tilbehør først, så stivelsen (poteter eller ris etc.) til slutt et stykke med rent kjøtt eller fisk!
I dag ble middagen, som jeg tar med på jobb en frisk salat med timian og tomater og ovnsbakt laks!



Start med å speke laksen litt mens du varmer opp ovnen til 200 grader. Vri over saften fra en halv sitron, strø flaksalt over på toppen. Resultatet er at fiskekjøttet speker og gjør det ekstra smakfullt. Sett den inn ved 200 grader bare i 7-8 minutter til den er varm gjennom. Ikke overstek den, da er laks ikke særlig godt. Denne kan spises også kald, men er selvfølgelig aller best når den nå kommer rett ut av ovnen.



Frokost som vanlig - en viktig start på dagen. Husk at et egg inneholder alt du trenger av viktige stoffer for en dag, untatt vitamin c. Dagens lille fun fact. Grove rundstykker, salat, agurk, salami. Det går an å henge seg opp i at salamien ikke er særlig sunn, men litt må du jo ha da, kan ikke bli helt hysterisk!
Legg gjerne til en bærsmoothie eller et glass melk.



Hva med søtsuget? Noen spurte meg om hva jeg erstatter søtsuget med. Selvfølgelig går også jeg på en smell av og til å tar meg en sjokoladebit men det er ikke noe galt i dette så langt jeg kan se. Problemet er deg som hver kveld sitter å mater deg selv med bare sjokolade. Men prøv noe annerledes da?
Skjær opp litt ananas, spis mandler! Mandlene gir hodet ditt følelsen av at du tygger noe, og mandler er kjempegodt til kaffe også!
Ikke heng deg opp i at du må huske på å spise det ene og det andre. Sett deg heller ned å koble hodet ut, og ikke heng deg sånn opp i det. Nyt den sunne maten, for dersom du gir grønnsaker og fisk litt kjærlighet når du tilbereder det, så vil det smake helt fantastisk, jeg lover dere!
Sånn som med denne laksen, det skal ikke mye mer til enn en neve sitronsaft og litt salt.



Helleviken





 

Fredag med Daal Tarka i opptak


Fredag skal være en kveld med kosemat og avslapping. Riktig nok går jeg inn i en jobbehelg, men det var ikke mangel på kosen da jeg fredag ettermiddag fikk besøk på kjøkkenet og vi satte i gang med pakistansk mat. Folkens, vi gjorde en "Daal med tarka"

Jeg gjør i disse dager en ny omgang med YouTube-serien "Mat fra Rosenberget" hvor jeg i denne omgang rører meg gjennom maten som kommer fra midt-østen. Jeg startet omgangen alene men kan avsløre at det denne gang blir flere på kjøkkenet. Bildet på toppen er hentet ut fra filmen når vi gjør en klassisk Daal med Tarka som er en pakistansk linsesuppe med garam masala som utgjør hovedsmaken i retten.
Min gode turvenninne Celine Birkeland Habbestad og jeg har lenge pratet om å gjøre noe sammen på kjøkkenet. Vi har før dette også gjort matkvelder sammen men aldri i denne settingen. Det ble mye gøy og fakter bak kamera da forklene kom på fredag ettermiddag.
Filmen  vil vises i min YouTube kanal når denne omgangen blir lastet opp.
 



Noe gøy blir det, det kan jeg si allerede nå, og samtalen rundt middagsbordet er noe umaskert og direkte. Klart vi må ha det gøy - og det blir det når det kommer flere samarbeidsepisoder ut over.
På det rene med trening og kosthold var fredagen en unntaksdag. Det ble ikke gjennomført noe direkte trening, og dette litt med vilje. Det er ikke bra for kroppen om du pusher hver eneste dag. Du må også ha noe hvile og la musklene få et pust i bakken. Jeg har der i mot ikke gitt opp.
Noe direkte sunn mat er det ikke, en Daal altså. Den er full av fett, men inneholder ut over dette kun grønnsaker. Det kan få en hver til å heve på øyenbrynene når det kommer på bordet at det hverken er kjøtt eller fisk i retten, selv om det like så godt kunne være det altså. Det kan passe med begge deler i gryta.
God er den som den er, og sammen med hjemmebakt naan er dette en slager å diske opp med når du får besøk.

En god Daal med Tarka lager du på følgende måte:
Oppskriften er beregnet til to personer.

Daal
250 g røde linser
1 ss ghee (klarnet smør eller olje)
1/2 ts gurkemeie
1 1/2 ts salt (eller mer)
1 ts malt chilli
9-10 dl vann (eller mindre)

Tarka (saus)
1/2 løk
2 fedd hvitløk
2 ss ingefær (fersk)
150 g røde tomater
1 grønn chili
2 ss frisk koriander (kan godt sløyfes)
4 ss ghee
1 ts garam masala
1 ts spisskummen

Start med Daal. Klarne smør slik at dette er ferdig og klart. Bland sammen krydderne og hell over ghee i en gryte, surr krydderne sammen men pass på å ikke brenn dette. Hell på vann og la dette koke inn som en kraft.
Begynn på tarka. Hakk opp løk i terninger, riv ingefær og finsnitt grønn chili og hvitløk. Surr dette sammen med ghee og krydder til løken er gyllen. Dersom du baker naan kan det være greit å trille ut deigen mens gryta reduserer. Smak til i slutten med salt. Det er en god del grønnsaker i denne retten som suger til seg krydderet så pass på at det er balanserte smaker mot slutten før servering.
Server sammen med nystekt naan og ris.





Med dette mine venner ønsker jeg dere alle en hyggelig helg - prøv gjerne en Daal Tarka til lørdagsmat?
Dersom du har spørsmål med retten kan du skrive i kommentarfeltet!
Og... jeg vet mine venner at noen kan komme til å sette meg i galgen nå for å presentere en pakistansk rett som egentlig er indisk? - Faktumet er at den hører hjemme i begge land! :

Helleviken!



 



 

Torsdag med trening, egg og smoothie



Torsdagen ble ingen unntak for hverken fokus på kosthold eller aktivitet. Dagen starter alltid med kaffe, men inneholdt også en etterlengtet vask av leiligheten samtidig som det ble både mat og smoothie. Jeg holdt på å gi meg midt inni det hele i dag, men hørte en skummel stemme innenfra!
 

Torsdager er nesten helg og selv om jeg har fri i morgen skal jeg faktisk jobbe i helgen, noe som er litt trist, men for så vidt er hyggelig nok det altså. Dagen må starte med frokost dersom vi skal få liv i kroppen. Det ble to kokte egg, gulrøtter og et grovt rundstykke med grønnsaker og spekeskinke. Jeg lager alltid smoothie de dagene jeg står opp sent. Det er rett å slett bare å hive bær og frukt sammen med biola eller annen syrnet melk og kjøre det i blenderen. Fantastisk godt, og kan erstattes med eller brukes som drikke til frokosten. Husk kaffe - vi slutter ikke med det.

Smoothie med blåbær, jordbær og banan sammen med biola naturell. Prøv det, en slager blant de store!

Torsdagen er dag tre av å trene mage lår og armer, og det kjentes. Allerede halvannet minutt inn i treningen var jeg klar til å ta min hatt og takke for meg. Ikke fordi jeg var sliten, men for jeg hadde stive og støle magemuskler. Jeg var klar for å krype til korset, gjennomsvett og jævlig stoppa jeg opp. Da hørte jeg plutselig min egen stemme og ble beordra til å rette meg i ryggen og ta de siste minuttene, om de var aldri så mye vonde.

Målet mitt er fem minutter hver eneste dag med min "Five minute shaper". Det ligger jo i navnet, så produsenten har på forhånd bestemt meg for dette. Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye for så lite som å ta dette bildet over. Det viser fem minutter og tre sekunder. Jeg rundet alle mine minutter og ble liggende i fosterstilling noen minutter etterpå. Jeg strekte ut armene, noe som er ekstremt viktig og gikk til jobb.
Dagens råd må være å strekke ut etter trening, og særlig styrketrening. Jeg har brent meg på å ikke strekke ut både på styrke, core og på cardio med løp. Jeg løpte Wings for life World run og var ikke kjapp nok med å strekke ut - og ble sittende i en stilling tre dager etterpå.

I dag blir det en lett salat til middag, ettersom det er kveldsvakt og jeg måtte løpe ut døren for å komme i havn!
Men i morgen folkens blir det skikkelig middag! Tune in, jeg får ekstrahjelp på kjøkkenet og stikkordet er "pakistansk mat"

Helleviken!




 

Den fryktede dag to


Dagens middag, fiskeburger med masse grønnsaker

Så jeg har kommet til dag nr to av min nye livstil og mine nye mål, og dagen har vert et fokus fra morgenkvisten til siste måltid nå om kvelden. Selv om det ikke er optimalt å ha middag så sent som nesten åtte måtte det rett å slett til. Folkens, ikke hopp over dag to!

Idag var jeg virkelig bestemt på at jeg skulle fortsette det jeg startet på i går for real. Jeg kom hjem etter endt seinvakt ca halv tolv om kvelden og satte igang med å lage salat til lunsjen min i dag, samt en ekstra grov brødskive med godt med grønnsaker og litt salami. Jeg startet dagen allerede med en gang jeg kom på jobb klokken 07:00 og spiste den grove brødskiven. Dette gjør at kroppen kommer i gang, du får energi, du blir mindre trøtt, og du fortsetter med å ikke være trøtt fram mot neste måltid. Spis alltid noe før du starter på jobb om morgenen. Det ble også noe trim i og med at jeg sykler til og fra jobb, gode 4-5 km hver vei hver eneste dag. Det er ikke nok, men det hjelper.
Til fast tid ble lunsjen inntatt. Jeg var litt lite fantasifull så sent om kvelden så det ble en kopi av det samme jeg skrev om i går, kikertsalat. Godt, mettende, og lite kalorier dersom du teller denslags.



Jeg har også børstet støv av min "five minute shaper" som jeg kjøpte via Ellos. Den har faktisk akkurat god nok krum i ryggen til at jeg ikke får vondt. Og til dere som kanskje sitter med et flir om munnen nå, så er det faktisk talt noe med denne maskinen selv om de fleste "tv-shop" produkter er tull og tøys. Du trener armer, mage og lår, og det holder med fem minutter hver dag, om du spiser riktig i tillegg. Igjen så presiserer jeg å spise riktig og ikke spise for lite.

Skal man bli en supermann, må man spise supergrønnsaker. Spis brokkoli, punktum. Det er en gammel sjørøverskrøne men den er sann.
Beklager ene bildet lagt på siden, det lot seg ikke gjøre noe med i farten.
Oppsummert er dagen i boks. Jeg har fått trim frem og tilbake til jobb mot å sitte i ro på en buss. Jeg har spist jevnlig, og riktig, og jeg har brukt treningsapparatet mitt som jeg kjøpte og som har stått å samlet støv siden treningens nedgangstider. Der som du skal hive deg på et nytt liv og et nytt stil i det nye året er det en ting jeg kan dele av min tidligere erfaring: Ikke hopp over dag nr to bare for du er støl etter dag en. Ikke skipp dag tre. Gjennomfør dag fire og fem, fortsett frem til dag 7. Ta en dags pause og på an igjen. Bank det inn i dine daglige vaner før du kan begynne å ha en pausedag innimellom. 

Tommelfinger regel: Halve tallerken grønnsaker!


Helleviken




 

Fight it, ikke sitt å vent



I fjor mine venner fikk jeg som kjent for mange plutselige smerter som bare ble verre. Dette har nå gått ut over treningen min og det er ikke greit. Jeg har lenge sittet å ventet det ut, men på grunn av norsk helsevesen ser jeg meg nødt til å kjempe i mot til siste mann. Jeg er ennå ikke operert og ferdig og julematen må vekk!

Når du har "overgangsstenose" også kjent som "hydronefrose" er det ikke lett å gjøre særlig mye alltid. Folkens, beklager om jeg virker lat, sur eller gretten. Se for deg at du har gjennom de to siste årene gått fra å kronisk hate idrett til at løping og styrketrening blir en del av hverdagen din sammen med høyt fokus på kosthold. Så fortsetter plutselig og brått flaksen du har i livet og du får ett eller annet som totalt stopper deg opp. For tiden går jeg rundt med en bypass mellom to organer som lar vannet strømme fritt og fredelig gjennom meg og så langt er det ikke noen videre bekymring eller smerter. Det er først når du enten har stått oppreist en time, løpt, eller gått langt. Det er når du har løftet noe mer enn ti minutter eller vert på treningssenteret at moroa først setter inn.
Stenten eller "bypassen" har en spiral i begge ender og ser ut som et sugerør ellers. Er ca samme dimensjonene. Denne ligger trygt og koser seg med ene enden inni en av nyrene, andre inni blæren og gjør jobben sin. Når du belaster kroppen, bøyer deg eller står oppreist så skrubber endene mot innsiden av organet den er i. Da irriteres både slimhinnene og humøret mildt sagt.
Så etter å ha sittet å ventet på at disse overleger og underleger skulle bli enige om streiken, og litt mer har jeg ennå ikke hørt et kvekk om når de har tenkt å gjøre seg ferdige. Etter å ha sittet lenge nok å vente på at mine treningsresultater gjennom to hele flotte år har forfalt og forvitret er det nok.

Ikke sitt å vent - fight it til siste mann!
Og det har jeg tenkt å gjøre sånn ca sånn som dette:


Jeg har sagt det før og igjen: Første endringen og den viktigste du gjør når du skal passe på deg selv og starte trening, og kanskje "lose a few" den starter i butikken! Skriv handlelapp, vær streng med deg selv og ta gjerne noen råd om hva du bør ha i kjøleskapet! Vi skal aldeles ikke sulte ihel, jeg er i alle fall for glad i mat for den slags, men vi skal spise mer riktig.
Velg lite fet mat, men med de rette fettsyrene! Mettet fett, og enumettet fett finner vi i grønnsaker fisk etc. De som er interesserte i dette kan selv slå dette opp.

Dagens nistepakke til jobb:
Kikertsalat med laks stekt i olivenolje, kokt blomkål og tomater, salatblader og agurk i selve salaten.
Dette er en niste/middag som metter fordi den inneholder blant annet kikerter som er rik på protein og er faktisk mettende!



Visste du forresten at ved å spise mye fet fisk om vinteren, så holder du deg frisk mye lengre?
Sleng alle vitamin tilskudd boksene og legg solhatten på hattehyllen! Få i deg vitaminer og gode fettsyrer via maten du spiser!


Jeg skal prøve å være aktiv å blogge om dette fremover. Jeg fikk tidligere henvendelser av folk som roset meg og ble inspirert av treningen min. Jeg hørte om folk som startet å spise som meg, og gjøre litt som jeg gjorde. Jeg forfalt selv, gav litt opp og glemte egentlig hva jeg selv mente om denne saken og ble min egen "tilhenger" om det går an å si. Jeg innså for noen dager siden at jeg selv måtte starte med å følge mine egne råd, og at det eneste rette var å haste meg av gårde til butikken! Ingen ting er vel mer effektivt enn å blogge om en livstilendring? Folk kan jo komme til å spør deg hvordan du ligger an, og da kan det være greit å ha resultater å legge frem da :)

Dersom du kjenner noen som trenger et dytt, eller ikke helt vet hvordan, del gjerne innlegget mitt. Jeg har selv startet fra scratch, og må mer eller mindre gjøre det nok en gang!


Helleviken

 

Hipsterpakken på jobb



Det å være "hipster" er ikke nødvendigvis bare noe som innbefatter moter og klesstiler. I følge oppslagsverkene er det å være en hipster at du er oppdatert og at du er annerledes. I en hektisk hverdag tyr "the mainstream" til kiosken på hjørnet eller kjapp streetfood og en alt for dyr kaffe på vei til jobb. Det å være annerledes er absolutt det å lage seg en god gammaldags norsk matpakke!

I dag blogger jeg innen hipstermaten og hyller den gode gamle matpakka, pakket inn i matpapir. La oss henge oss opp i fenomenet matpapir. Kineserne startet å lage papir allerede 200 år f. Kristus og laget av plantefiber. Når vi ruller kalenderen litt lengre frem til vår tid har vi mange forskjellige typer papir - og det vi kaller matpapir. Dette er egentlig bare bakepapir. Jeg elsker hvordan dette glatte litt stive materialet, dette rare papiret bare er art by accident, og bare passer perfekt rundt en brødskive. Du kan brette det på sin egen matpakke måte og det bare henger som støpt... sant at ingen rister matpakken din for mye og hele sandwitchen faller fra.
-Jeg har minner om matpapir. Det får matpakken til å få en egen spesiell lukt, en lyd og en følelse av at nå er det pause! På skolen fikk jeg hver eneste matpakke i matpapir og det skal sies at det har gått noen ti talls pakker med dette bruket fra "Ge-Kås" (Ullared) sine egne varianter av papiret. Det lager en slags krønsj-lyd - så er det lønsj!

Det er absolutt ikke mainstream med matpakke, for det er fåtallet i dagens bykjerner som praktiserer det. Så, spørsmålet, hva har vi på? -Akkurat det du liker aller best. Men her kommer faktisk et sunt forslag jeg mener alle lett kan følge. Det starter selvfølgelig med skikkelig grovt brød!



Igjen folkens, frem med grovbrødet! Full grovhetsskala!  I dag ble det grovbrød med hjertesalat, ost, agurk og paprika!  Selvfølgelig ble det en aldri så liten løpetur til jobb i dag i stedet for å sykle så nå føler jeg meg veldig klar for å digge inn i hipsterpakken!
 


Besøk meg på sosiale medier:
instagram: @sindrehellevik
twitter: @sindrehellevik

Du finner også mer av maten min under emneknaggen #matfrarosenberget

 



 

Eplegelè



Eplegelé er kjempegammeldags, men utrolig innafor hipsterskalaen. I denne kategorien for hipstermat, velger jeg ut matretter som er urbane, og har solid grobunn i tradisjonen. Samtidig må de være enkle, av skikkelige norske og lokale råvarer, og det skal være gøy å både lage det og spise det. Eplegele passer på grove brødtyper, og er fantastisk deilig til en skive toast sammen med kaffen om morgenen!

Eplegele
ca 2-2.5 kg epler. Sure epler, gjerne ikke modne epler
750 g sukker pr liter eplesaft (væske)
4 dl kalt rent vann
10-12 nellikspiker

Gjør sånn
Kutt opp eplene i båter eller biter alt ettersom hva du finner best. Det viktigste er at du får ut kjernehuset, stilken og restene etter blomsten under eplet. Kok dem møre og vend dem rundt i gryta sånn at alle får koke jevnt. Når de er gjennomkokte heller du av saften som har samlet seg i bunn av gryta. Ta så ut eplene og legg litt og litt inni et klede. Prøv å skvis forsiktig ut resten av den saften som ennå ikke har kommet ut av eplet, sånn at du får med deg mest mulig væske av det som nå er blitt en slags eplegrøt. Sil hele saften så gjennom et nytt rent klede, og rør inn sukkeret og nellikspikrene. La dette koke i ca 15-20 minutter. Hell saften over i en vid skål og sett det inn i kjøleskapet til det har stivnet og blitt til gele. Ha det over i små glass. Eplegele får fort mugg. 


Besøk meg på sosiale medier:
instagram: @sindrehellevik
twitter: @sindrehellevik

Du finner også mer av maten min under emneknaggen #matfrarosenberget

Egg og baconsalat


Søndager skal nytes, sånn når man ikke er på jobb. Spis mat som løfter deg opp og ikke tynger deg ned. Egg og bacon er kanskje et must på en søndag, men ta med det grønne, og det røde også da selvfølgelig. Bytt ut de feite tunge brødskivene med stekte egg og rennende bacon med en deilig egg og bacon salat! Dropp tomatbønnene, øk mengden urter! 

Egg og bacon-salat
Bacon
Egg (kokte)
Hjertesalat
Rukkola
Basilikum (fersk fra plante)
Ost
Cherrytomater
Paprika

Tilbehør
Fullgrovt brød (4/4 på grovhetsskala)
Smør
Eplegele til toasten 

Du velger selv hvor mye du skal ha av hver ingrediense. Du vet best selv hvor mye du vil spise, eller hvor mange du skal lage mat til Det viktigste for min del er at du ikke lager for mye, og må kaste mat, for det er ukult. Nyt en deilig egg og baconsalat med frisk smak av basillikum, og gode friske saftige grønnsaker. Til dette velger jeg å riste meg en skikkelig grov brødskive med smør og min egen hjemmelaga eplegele. Det er fantastisk!


Besøk meg på sosiale medier:
instagram: @sindrehellevik
twitter: @sindrehellevik

Du finner også mer av maten min under emneknaggen #matfrarosenberget

 



 

Brev te Katten - Den ugå alt står på håve

Hei Katten, nå ska eg sei deg det står på håve her. Eg har kje vert mye hjemma den sista ukå, Katten, og det har sine grunner. Der e mye du nok ikkje har i dine daglige tanker, men i denne byen e der ein årlige begivenhed som jammen snur alt på håve. Heile byen bare står å bibbre så du kjenne trykkbølgå langveisfra. Folk går te' og folk går fra, de tar bussar og drosjebilar og der slenge jammen ein limousine  i ny og ne ska eg fortella deg. Den forrige ordføraren i byen har fått det for seg å fortsetta sitt arbeid om å sedda byen på kartet, og e der någe den maen vil så får han det gjennom.
Hvis du går deg ein tur i fra Holmagadå gjønå Kjerkegadå å te den nya torj'å tror eg nok ikkje du merke så mye av det. Men derimot om du tar deg ei striba langs den gamle oljeavenyen i fra den gamla torj'å, langs Kiellandshagen og opp forbi Allantic tror eg du vil se at der e greier, katten! For de som sa at Oljeeventyret va beint øve, de tror eg må få seg briller. Der står der altså, fira ? fem svarte bilar av det yppersta, og ut komme der sjeikar så komme langveisfra for å kikka seg rundt i Stavnager.
I litle Stavnager, Katten, komme der store dressar fra Amerika, strame kontordamer og tunge russerar og ein og aen dataingenør i fra Kuala Lumpur. Kem sko tro det, Katten i denne litle byen vår?
"Adle snakke om denne oljå, men eg tror kje der e så mye med an" e der någen så vil ha det te. Men når ein mann kan få de vanlige ruteflyå te å måtta kjøra sesilåmi på rollebanen, i sikk-sakk for at tax'e banen e stappfoll av feilparkerte privatfly i fra den fjerne østen, ja då Katten kan me trygt sei at der ikkje e någe serligt krisa!
Hvis di folkå som påstår der e krisa konne ta seg ein tur ein fredags formiddag gjønå byen vår, kan de se at der slettes ikkje e någe å bekymra seg om. "Gje oss fred, så ska me se kam e får te med byen vår."  e' vel holdningen te jevntmaen i byen.
Der e nok ei svere krisa som ligge øve håve te oss vanlige, Katten men så du ser så har du ennå mad i skålå di, og eg.. ja du har jo sjøl hatt lyst på maden min flerne ganger.
Der va någen som skreiv at der rannt blo' i gadene våre, Katten og at timane te siddisane va talte. Men det tyde på at den litle maen har kje våre i denne store byen. Me har vår egen måde å øvekomma kriser, det e kje den fyssta me har hatt og det e langt i fra den sista me komme te å få. Men når alt står på håve, og adle bere stresskoffertane sine rundt stappfodle av bekymringar og røde tal, ja det e då meg å deg Katten - og Siddisen tar oss ein tur igjønå parken, onna tonge bøketrer, stappfodle av holdepunkter - ja di e der! Halvveis gjømt, og halvveis glømt i mydlå buskar i ein krog, står han Obstfelder som ei tunge lukkte bog.
Men når Stavanger e holdepunktet for verdenshandel, og der e ein mann fra kvert land hos oss, ja då e der jammen sving på det. Der e jammen kje mange så skrive om kor mye butikkane tjene, og kor godt hotellene har det. Der e kje mange som slenge ein tanke bort på kor mye drosjebilane kjøre iløpet av den ukå. Der e heller jammen ikkje mange så gir vekk ein tanke om at byen e stappfodle av nasjonale artistar og kjendisar. Adle komme te Stavanger ei ugas tid på høsten, men de store mektige tabloidene, nei di Katten finne visst nok ikkje fram te oss. Det virke for meg Katten, men det bler mellom meg og deg - sant? Tabloidene våre, ser ut som at de bare vett veien øve fjellet i nergangstider og når det går nerøve med denne byen vår. Men der e jammen kje mange av di så har blitt med på oppturane våre. Det e vel derfor turistane bler så øvegidde når di komme te oss på besøk?.

"Derfor må me svella skrøyde, med ei li klyba salt, Sjøl Stavanger kan kje øvekomma alt".

 

Helleviken

Bekymre du deg for någe vondt? Gå te doktoren!



Høsten 2015 er jeg på kino med min familie og nyter premieren på den nye James Bond-filmen. Jeg har for ordens skyld sneket inn et par øl-bokser i frakken for å ha det litt ekstra gøy med filmen.  Det er slutten av uken, og jeg koser meg. Så kommer denne plutselige ryggsmerten tilbake, den jeg har hatt to-tre ganger før dette. Jeg springer ut på toalettet, og tenker jeg kanskje bare var tissetrengt, og tenker ikke mer over det i den omgangen.

Jeg har ingen anelse om at det er noe galt i det hele tatt. Jeg er fysisk frisk og oppegående, og jeg trener normalt, og pusher kroppen det som det går. Jeg er godt i gang med en god periode med mye og bra trening og tenker på meg selv som veldig frisk og at jeg ikke feiler noe. Så går jeg på fest igjen - og igjen. Annen hver gang, eller innimellom dagen etter festen kommer denne uforklarelige ryggsmerten igjen. Det dunker og verker i høyre nedre del av ryggen, som om noen står bak meg og slår skikkelig hart. Det starter å bekymre meg.
-Som menn flest, vegrer jeg meg for å gå å sjekke det opp. Du tenker det kanskje bare er noe som går over på sikt, men innerst inne så ligger det ennå vondere tanker ialle menneskers hoder. Tenk om jeg har en dødelig sykdom. Tenk om det finnes noe inni meg som bare venter på å ta meg av dage. Disse tankene får alle, og mange har de kanskje i skrivende stund, og jeg har dem ikke lengre. Alle tenker det verste, men dekker som regel over det så lenge de klarer. Det går kanskje over, eller kanskje det ikke er noe. Man blir stadig minnet på det hele veien. Hver eneste tv-reklame for ryggplager, eller et skilt som viser veien til et sykehus, hva det enn er, så dunker den samme tanken deg rett i fjeset og ligger med en stemme i bakhodet ditt.... den spør:
-"Hvordan går det med svulsten din? Har du tenkt å gjøre noe med den?"

Jeg reiser fra stund til annen, enten med jobb eller privat, og det blir alltid tid til et sosialt lag om kvelden. Jeg var invitert på fest på østlandet og reiste bort med pomp og prakt. Dressa meg opp - spiste godt, og drakk mye alkohol. Jeg kjente ingenting, følte meg fin, også dagen etterpå. Jeg tenkte, dette må jo bare være noe absurd som går over av seg selv, eller kanskje allerede er gått over. Jeg kan umulig ha noe farlig. Tanken om å ha ødelagt vitale organer med ungdomstidens fyllekuler hadde streifet meg mange ganger. Men med både mat, og alkohol sammen var jeg smertefri også dagen etterpå.
Jeg var inne i en god men uforklarelig periode, og hadde nesten glemt det da de igjen meldte sin ankomst. På en helgetur i Oslo er jeg ute og koser meg med mine venner der borte og merker at noe slår meg i ryggen svakt, og blir verre og verre. Smertene blir større, og jeg velger å gå hjem fra pub'en og returnerer til hotellet. På vei hjem spiser jeg godt, og drikker en stor mengde vann på hotellet med den tanke om å "rense systemet" og bli kvitt alkoholen. Samme natt bråvåkner jeg på hotellrommet og ryggen min står nesten i oppovervent bue og det verker noe helt ekstremt. Jeg ligger og vrir meg i smerte, svetter, og får ikke sove. Jeg kan huske at jeg sa til meg selv "Hva faen er dette for noe egentlig?"

Det er her tankene kommer inn i bildet hos meg, og hos alle. Du har nå gått lenge med en bekymring og noe som du lurer på, men du tørr ikke grave mer i det i frykt for at du får deg en dødsdom i retur. Du tørr ikke gå til legen, han finner nok noe farlig tenker du. Du tenker på det daglig, og det gir deg ikke fred, det gnager inni deg. Mitt råd til deg som kanskje sitter med en bekymring er selvsagt å gå. De aller aller fleste tilfeller er det ingen ting. De finner kanskje noe, men ikke noe som er farlig. Resultatet er at du da har gått ukesvis å bekymra deg for ingenting, og er det verdt det? 

På jobbtur til Oslo starter jeg dagen med to kopper kaffe, uten å ha spist. Jeg får øyeblikkelig vondt i høyre side av ryggen og må dra på dagstur over fjellet med verk i kroppen. Etter møtet mitt går jeg alene rundt i Oslo's gater og tenker hardt. Jeg har googlet telefonnummeret til fastlegen min. Ettersom jeg i mitt 27 årige liv aldri har behøvd legehjelp annet enn kuttskader fra byggeplassene jeg jobbet på aner jeg ikke hvordan helsevesenet fungerer. Jeg står inne på Oslo City, tredje etasje. Jeg ser på folkene som går travelt til og fra sine gjøremål. De ser bekymringsfri ut. Tross de er stresset og alle ser ut til å være sent ute til der de skal til, har de ingen bekymringer i øynene. 

Jeg ringer legen og jeg får time uken etterpå


MR/CT undersøkelse (Foto: Privat)

Det blir mye undersøkelser både av fastlege men også av røntgenpersonell. Jeg har det siste halve året blitt undersøkt mange ganger i CT, MR og tilsvarende undersøkelse ved nuklearmedisin ved sykehuset. Ventetiden for svar på undersøkelsene er lange, og ikke særlig kjekke å vente på. På de ulike venteværelsene finner du oversikt over hva disse maskinene søker etter i en menneskekropp. De aller fleste søkene blir gjort etter kreftsykdommer. Du er ikke særlig høy i hatten etter et slikt besøk, og ofte har hele dagen vert ødelagt humørmessig etter et slikt besøk. Du går først og gruer deg litt, så får du en rekke inntrykk om farlige sykdommer og mister egentlig hodet på hvorfor du er der. Jeg prøvde å si til meg selv at: Jeg er her på grunn nyrene. Jeg skal søke etter problemer med urinveiene. Det hjelper en kort stund, før du får nye inntrykk slengt i deg. Resten av dagen går på å tenke gjennom undersøkelsen, og smågrue deg til hva du selv mener de finner og skriver i svarbrevet som kommer noen dager etterpå. 
Jeg visste fra andre CT hva jeg hadde, men jeg ante ikke hva som forårsaket det. Etter andre besøk på røntgen, sier de klart og tydelig "Oy, du må bare til SuS du, med en gang" og overrekker meg noen papirer, og en cd med bildene fra undersøkelsen. Etter en snarvisitt innom mitt legesenter blir jeg henvist til akuttmottaket på Stavanger universitetsykehus. Etter dette har det gått slag i slag med undersøkelser, bilder, røntgen, blodprøver og vannprøver. Alle biologiske prøver er fine, de viser et godt kosthold, og den ene røntgenundersøkelsen viser til og med om jeg dikterer legen: en ung mann med veltrent musklatur og god fysikk. Det er et par ord som gir meg en kort opptur. 

Diagnosen er hydronefrose, eller overgangsstenose. En blokkasje i urinrøret som går mellom nyren og urinblæren. Høyre nyre er blitt noe større som følge av væske som har stoppet opp uten å få komme videre. Den er litt redusert, men har det helt fint. Nyrene sammen er et kjempe-team.
Overgangsstenose er utrolig smertefult. Det kan sammenliknes med nyrestein, som igjen sammenliknes med å føde. Det kjennes ut som at noen slår deg med full kraft i en av sidene i ryggen hele dagen. Det må opereres, først en gang, så en til gang og siste gang for alle. Det er ikke dødelig, men kan skade en av nyrene i alvorlighetsgrad etter hvor lenge du venter med å gå til lege.



Behandlingen er kirurugsk inngrep. I dag har jeg gjennomgått en operasjon med sterk bedøvelse, sterke smertestillende og sterkt beroligende stoff. Jeg føler at jeg har hengt etter et tog på vei til Kristiansand.

Så jeg anmoder alle sterkt som går med en liten bekymring i magen om å søke hjelp. Hvis ikke jeg hadde søkt hjelp når jeg gjorde, hadde jeg fortsatt gått å undret meg. Uten smertestillende til dette spesielle fenomenet hadde smertene vert 14, på en skala fra 1-10. Jeg unnverget at noen av mine organer ble totalt ødelagt. Jeg vil selvfølgelig ha litt skade med fra denne lidelsen, men de er ikke farlige i det hele tatt. Jeg har fått hjelp nå, og er på beina igjen og legene er fornøyde. Dette var altså mitt tilfelle, ditt eller noen du kjenner som du tror er syk kan være annerledes. Søk hjelp! Hvis det ikke er noe galt med deg får du bekreftet dette, og om noe er galt, så får du deg en lite trivelig uke, men det blir iallefall ordnet og du slipper å gå å lure.

Så kjære venner; Om jeg har vert sur i det siste, eller kort mot deg. Om jeg har virket fraværende, eller hissig? Har jeg sagt noe som skurrer, eller har jeg vert urettferdig på noen som helst måte, håper jeg at du forstår at det ikke er helt lett, å gå rundt å tro at det som banker inni deg, kanskje er noe livstruende. Jeg vet selv at jeg har vert en del sint, og at jeg har hatt kort lunte, men det er lett å miste hodet når du bruker en hel sommer inn og ut på sykehuset, mens andre folk har det gøy, sånn man skal om sommeren.
Jeg har brukt hele livet til å bare jobbe, og ikke ta meg tid til å være syk. I fjor hadde jeg fire år på rad, helt uten en eneste sykedag tatt ut. Før det har jeg alltid jobbet med både jobben, og teater på toppen uansett form, hver dag. Jeg vil få avslutte med nok et råd. 
Hva faen er vitsen med det? Det er ingen som kommer å klapper deg på skulderen den dagen du er syk og er på jobb. Du får ikke noe igjen for det, du sliter deg selv. Hvor kan du "cashe ut" denne plettfrie statistikken? Ikke vet jeg. Jeg har aldri vert på sykehus og det føles rart å måtte ha andre til å gjøre alt for meg. Men du, og jeg og alle, vi betaler skatt i velferdsnorge og det finnes hjelp. Av og til trenger vi alle hjelp, denne gang ble det meg. Ta i mot hjelpen ikke ha dårlig samvittighet for at det er "dem" som henter vann til deg, eller kjører deg i seng fra sted til sted. Ta i mot, bruk systemet, ikke vær så sta og tenk på at du bryr noen! 

Helleviken

 

BREV TE KATTEN: Klaging


FOTO: Illustrasjonsfoto fra www.dinside.no 

Eg tok å slengde inn ein klage, Katten, på någe eg hadde kjypt her om dagen, eg gjorde det! Det kan jo ver godt for sjelen å få ut litt krutt på ein stakkars butikkansatt, eller ein vilt fremmande på et kundesenter på østlandet. I dagens tid, Katten e det blitt ekstremt viktigt, og ikkje minst lett å klaga. Har du fått ein vare med ein liten feil på, e det snakk om ny vare, med ein gang, om ikkje helst i går!
Før i tidå, Katten va folk merr fornødde, og brydde seg ikkje heilt om der va ein liten feil eller mangel på det de kjøpte. De kjøpte ting i den standen det blei solgt, og va fornødde med det som de betalte for det. Skolle du mot formodning, Katten, klaga på någe før i verden, så gjekk du te butikken du hadde kjøpt det i,  med huå i hånnå, og spurte pent og helligt om du konne få bytta. Då fantes ikkje regler for kjøp og salg, og rettigheter som kunde va bare någe du konne drømma om i framtidå ein gang.

Med dagens teknologi, Katten e ein klage bare et tasteklikk onna. Har du hatt ein rørleggar som kom te skade for å riva av ein spøk du ikkje likte, så e du på mail med konsernsjefen i rørleggerkjeden fem minutter itte du har heve ut fagmaen. Eg hadde et problem med någe på kjykken, før eg kjypte deg, Katten. Hadde mann og alt te å se på det og han va ein frekkas! Ikkje ville han hjelpa, og han va i alle fall ikkje någe hyggelige. To tasteklikk ittepå så hadde eg oppretta kontakt med øverste sjef i et stort konsern, korpå de ordna opp, og såg te at eg fekk reparert kjykkenudstyret mitt. Tenka seg før, Katten, visste di ikkje at der fantes øverste sjefar i store firmaer. Nei, då va di bare store menn med dressar med vest, lommaur, og flosshatt. Nå sidde merr enn gjerna høvdingen sjøl på sentralbordet som ei piska råtta!.

I 2015, Katten så klagde me nordmenn aller mest på kjøp av hus, husleiga, og faktisk på tredjeplass, kjøpsrett og angrerett i seg sjøl. Ja for så glade e me nordmenn i å klaga, Katten, at når me ikkje har merr å hissa oss opp for, og adle varene våre e i god stand og virke, ja då tar me for oss futen i egen person.  Men det e litt godt og, Katten å klaga. Når me har vert blide og fornødde lenge nok, sedde me oss i e ein bil ut te' Forus, kor me memorisere et hissikt manus mens me rekke fing te ein uskyldige forbikjørar på motorveien. Han ska òg få sin del av kagå! Så trampe me inn, og igjønå butikken, sånn at me får gitt et stramt blikk te hu stakkars uskyldiga, og søda jentå så sellde oss driden for ein time siden, før me brase rett te kundesenteret og stappe di huden fodle av kjøps og angrerett loven som me i utgangspunktet ikkje syns e gode nok fra før! For den kan me, ordrett, og "by heart" og synge an ut så øyrene flabre på butikkpersonellet. Så når talen vår ebbe ut med fråde i munnviken, og hovedpulsårå ligge utpå halsen vår, så gir di itte, beklage seg og gir deg nye vare!
I listå fra 2015 klagde me videre på mobiltelefonar, og datamaskinar. Me klagde på politiske spørsmål og tvistelløsninger. Ikkje bare spørr me, Katten, me klage på det me spørr om! Me klagde på håndtverkertjenester, møbler og motorsykkel, scooter og campingvogner, og selvfølgelig, vår alles fanesak i klagesaker: Tv og musikkanlegg!

Nei Katten, det e godt å klaga, og me vokse på dèt! I norges rigaste land, kor absolutt alt e gale, og alt me kjøbe ikkje virke. I et land der alt e urettferdikt og adle alltid bare jobbe mot deg, så e det godt me har ein ting å klamra oss te, et godt regelverk for klage og angrerett, for dèt, Katten, kan me kje klaga på!

Reisebrev te katten - Regler te sjøs



Hei Katten, det e meg igjen. Nå e eg ude å reise igjen, og tenkte det va på høge tid at eg skreiv hjem te deg. Eg tok ein båd fra Bergen i dag, et svært flott skip, du vil kje tro det, Katten. De aller fleste som e vande med å reisa med utenriks og innenriksfart e vandt med at der e et par regler me må fulla og holda oss te, når me ska fra ein plass te ein aen. Som sagt eg reiste med et skip, i la oss sei et stort rederi. Kaffor et det va sa du, katten? ? Nei la oss for eksempel sei de e fra et land i Skandinavia. Hvis me då plukke fritt fra bunkå, og det for eksempel e Danmark, men at hovedkontoret e i ein norske by, ska me sei? Egersund?
I alle fall, Katten må du hørra ein ting om du någen gang ska ut å flyda med någe sånn, stå klar i skolerekka med både pass, visum og boardingkort, nå reise me!

-Har du ditt boardingkort? ? Seie maen i disken. Eg blir litt sånn lamslådde. ? Ja, eller, altså nei ? eg har det i bagasj?en..?
-Boardingkort!?... Den uniformerte mannen med gullknappar og briller e litt strengare i maskå denne gang han spørr. Eg så tenkte bare å kjøba meg ein kopp med kaffi og et thebrød, måtte nå legitimera meg med boardingkort og det hele. Katten, eg fant det ikkje, så eg tok huå i hånnå, senka blikket ydmykt mod golvet å sa? -Unnskyld konstabel, det.. det må ha vert ein forglemmelse? Du ser det ligge i bagasjen min, og den e der borte med de andre?. Han avbryde meg;
-Nå, du får riktig huske det neste gang! Så, trettiseks kroner, takk. ?Vil du ha lappen??

Eg tørrde kje sei nei, Katten. Eg takkte høgt og et tydeligt ?JA? og lovte å ta an videre te laminering.
Det e kjekt og på sjøen, Katten, det e kje det. Men du må rektigt oppføra deg, stå skolerett, og gå i ei rette og fine linja både når du ska av og på båden. Puss skonå dine, stå rett, smil, men ikkje hils på mannskapet.
Eg hadde såde ei stund, Katten og nøde den trollske og flotte utsikten over eventyrlige natur langs Vestlandet. Dette hadde du verkeligt likt. Mangen flotte høge gran og furutrèr, flotte marker, variabelt vær. Eg bestemte meg for at eg ville kjøba meg någe å drikka, og kanskje ein liden sjokolade. Litt øvegidde av at eg slapp å visa boardingpass for å lata vatnet på dass, gjekk eg videre med hodet heva te kiosken. Der vettdu, Katten va der greier, sjokoladar, rødvin og pils, og masse kjekt. Eg koste meg, gjekk og kikte litt, og myste på tingå, litt sånn så du gjørr når du har goe tid, og e på ferie. Som mannen på høytalaren sa, ?-ta deg ein drink, du e jo på ferie? Eg fant to sjokoladar, og la di på disken. Eg tok fram ein norske femtilapp, og ga den te damå, korpå hu gav meg tebake ein danske tikroning.

-Itte å ha diskutert me damå i disken i tri minutter, ganske vennlikt for eg hadde lyst å gi na den tieren, forstod hu ennå ikkje at eg ikkje konne bruga den i Norge, og at eg sko av i Stavanger. Eg fekk forklart, Katten at di va et dansk skip, og seilte med dansk flagg, og at di gav ut danske penger. Selvfølgelig, Katten gjekk der ein liten jevel i meg kor eg poengterte at di hadde hovedkontor i Egersund, og det va då hu drog skorpa på seg.
Det va då eg i tillegg te boardingkort, måtte visa oppholdstillatelse og visum. Eg takte høfligt for kjeften eg fekk, og gjekk videre. Eg prøvde å gå trappå, men i innenriksfart får ingen gå trappene verken opp eller ner ? du kan ta heisen, men den får du kun ta ner.
Det har vert ein kjekke tur tross dette då må eg sei, Katten, eg har kost meg masse eg. Men som eg seie, så e der litt råd eg vil gi deg før du reise med Fjord? Nei, ein båd;
-Stå skolerett i køen, med håve ner og huå i håndå, ha klar billett, id-kort, visum og pass klart helst med tellekant! 

 

Reisebrev te Katten - På båttur te Bergen


Foto: Sindre Hellevik
 

Hei Katten, nå e eg ude å fyge igjen, eller rettare sagt, så har eg dratt te sjyss. Eg tok båden i morges, Katten, itte eg hadde heve deg ut. Hvis det e ei trøst så regne der liga mye her udføre, så der gjørr der udføre, det ska eg lova deg.
Eg kjøpte eg billett te båden te Bergen, Katten for te å reisa ein tur te Vestlandets vådaste by. Eg tenkte eg sko mada ferje-nerden inni meg med ein tur med det skipet så kom fra Danmark, innom Stavnager på vei te Bergen. Billetten e billige, turen e behagelige, Katten, du hadde likt deg her du.
Men ein ting eg vil ta opp med deg, så du kanskje og har tenkt på av å te, du har jo hatt ongar du åg så du vett det jo.
Når eg va liden, Katten så reiste me mye med ferjer te Danmark, og videre te Sverige med familien på tur. Dette har eg jo skreve om før og, men det va før di tid, sånn sett. Eg e oppvokste i ei tid før appar, pad'ar, og mac'ar. Me hadde klokker som hadde skikkelige viserar, og kamera som måtte trekkas opp, og skiftas film i sånn i ny og ne. Rettare sagt itte to og tredeve billidder. "Nye film! Legg an mørkt, sånn, fort neri, og igjen med låge så ikkje an blir ødelagde" Sunns eg hørre di ennå eg Katten. Di så va rutinerte på dette hadde og filmen i kjøleskapet får di gjekk med an te fremkalling.

Med dette lagt te sides, Katten så vil eg ta opp ein ting med deg, og det går på dette med å underholda ungar på et skip på vei te et aent land, i flerne timar i strekk. Når eg va mindre enn det så eg e nå, så va den stysste attrasksjonen på heile båden, og det ein liden unge gleda seg aller mest te  - speleautomatane! Me hadde snakt om det heilt siden Utsikten i Kvinesdal, me hadde mast om det heilt siden me va å veksla te svenske penger i skrankå i banken. Ja, Katten, før i tiå så va pengene i papirform, og ikkje bare et digitalt tall på et plastikk-kort. Nei før i verden så måtte me ner te hu Kari i baken, og gjerna fysst og, någen dager i forveien bestilla svenske penger. Det va tider det, Katten.
-Når me hadde fått pengene våres, og sko på feri, så la hu Kari sedler og kronestykker neri ein beige tøypose, med reim te å ha rundt halsen. Ei sånn reise-pengetaska så hang rundt håve på adle som ville visa at di va turistar, og at det bare va te å komma bort å ta fra di pengepåsen med ein einaste gang. Nei Katten, før så blannde me oss ikkje inn i folkemassen i det landet me va - og før, Katten, va der ingen så hadde lommabok. Di så hadde, de hadde portemonè.
Me hadde altså fått et halvt kilo myntar rundt halsen og fekk faktisk lov før, Katten og gå fra foreldrene våres om bord i båden, og te der speleautomatane va. Både besteforeldrene våre, og foreldrene våre utfordra oss te å vinna masse! Me fekk hiva på akkurat så mye så det passte oss, og me fekk vinna absolutt det som passte oss! Ein gang huske eg, Katten, at morfar va med å spelte med oss! Så vant han såpass at han ropte itte bærepose. Han va heilt rød i fjeset, og adle lo og hadde det kjekt. Far min lo, det kan du se på koss videokameraet riste, og me snakke om det ennå. Nei før Katten fekk me lov å spela på speleautomatane om bord i båden, men det får kje dagens ungar. De får mye heller lov av foreldrene sine å springa rundt å gapa, og styra på, og grina øve at der ikkje e merr strøm på iPad'en sin. De spele, og kikke på lysande skjermar, og foreldrene gjørr det sama. ''-Vær litt stille nå, pappa ska bare lese denne eposten'' og ''Tobias, mamma prøver å lese dette, hysj, se på Ipad'en din'' Syns eg hørre di ennå.

Nei katten, eg tror kje at ungar kan ble verken speleavhengige, eller dårlige mennesker av å få lov å oppleva spenningen med å trekka i ein speleautomat. Eg tror heller ikkje de blir opplært te å bruka merr penger enn de har, eller at de har vondt av å oppleva sorgen av å spela opp alle einkroningane sine. Eg tror heller ikkje Katten at di har vondt av å oppleva at penger tar slutt, på den harde måten. Så får det heller ver med nauå at der komme ein snille morfar å stikke et par nye neri lommen på ungen, sånn når mor hans ikkje ser. Det eg tror, Katten e at di har verre av å ligga på lading samen med paddar og device'ar og trykka og glo. Eg tror nok eg, Katten at det e møje kjekkare for både far og ongar om de hadde tatt einaen i hendene og gått å sitt på livbådane, eller at ongen fekk utdelt ei kartbok fra NAF mens di kjørte! Sjøl om der finnes ein verden av lærdom i verdensveven, tror eg nok at eg har lert mye merr om verden og om livet, Katten med å studera kart på bilturar, og oppleva urettferdikt pengetap på ein båd mellom Kristiansand og Hirtshals samen med ein familie som ikkje va kobla te ein skjerm!

Ekte Italiensk Pizza



Jeg har lenge vert lei husmorpizzaen, denne firkantede kaken med svett ihelstekt kjøttdeig, alt for masse norwegiaost og oppskrift på pizzabunn etterliknet en bolledeig i hevelsesnivå! Skaff deg en pizzasetein, gjør det enkelt, for guds skyld ikke overdriv. Italienske mødre har knadd pizzadeiger siden oppstandelsen, gjør det slik:

Pizza vet knapt nordmenn hvordan de langer, og jeg skal ikke være den belærende allviteren som vet fasiten her heller, tro det eller ei, jeg er ennå i prøve og feile stadiet. I dagens pizzasession på kjøkkenet hoppet bryteren på plass, det sa klikk og barbereren i Secilia sang opera i den høye c-dur! Det ble smak, det ble konsistens og det ble helt ekte italiensk pizza, basert på ekte italienske råvarer og smaker.
Det aller første er å ha en god bunn, med god basis, og dropp den rektangulære varianten, den har ikke noe med pizza å gjøre i det hele tatt. Joda den metter hele famelyen, den ser jeg, men om du lager min variant, så lager du heller en porsjonspizza til hver person. 
Oppskriften på pizzadeig og fyll finner du nederst i innlegget.



En pizzadeig er noe av det enkleste som finnes å lage. Det er basicly litt mel, litt gjær, litt vann og litt salt. Der har du det du trenger. Så skal deigen heves godt og stelles fint med, så blir resultatet verdt ventetiden i heveprosessen. Del deigen opp i stykker på ca 125 gram, så har du ca en porsjonspizza. Hvor mange du skal ha velger du selv. Men jeg må understreke nok en gang, følg heveinstruksjonen, ikke juks her! Da faller alt sammen!



Legg fra deg alle fornuftens regler og iallefall husmortriksene i neste steg. De er vel og bra i tradisjonsrik kost, men her har de ikke noe å gjøre! Hell en god neve mel på benken, legg degen oppi melet, og dytt den ut over, og form en sirkel med hendene! Ikke bruk noe kjevle, for da banker du ut luften fra deigen! Brett gjerne en kant rundt dersom du vil ha en skikkelig hevet skorpe. Lag den gjerne så stor eller liten du vil selv, men pass på så den ikke revner.
Så skal pizzabunnen stekes, to ganger. Bruk en ferdig oppvarmet pizzastein, og legg pizzaen rett på steinen og stek kun bunnen uten fyll i to knappe minutter.
Ta bunnen kjapt ut av ovnen, ha på tomatsaus, rukkola, spekeskinke, mozzarella og annen ost og sett den tilbake i ovnen i åtte minutter til. Total steketid, ti minutter - på 250 grader! Her skal det grilles, kjapt kjapt kjapt!

Jeg har brukt sperranoskinke, mozzarella og rukkola, sammen med min egen hjemmelagde pizzasaus!
Her ser du pizzaen stekt i to minutter først, så stekeklar i sine siste åtte minutter med fyll og topping.
Ha gjerne også en bakebørste i nærheten, for det blir mye mel på bunnen, så når den er stekt første gang tar du kosten og børster vekk det verste av melet. Du kan selvfølgelig bruke hva du vil som pizzafyll, men denne varianten er desidert den mest klassiske, og vil ikke slå feil i noen sine ganer. Topp pizzaen med frisk basillikum fra en potteplante rett før servering, dette vil løfte smaksopplevelsen! Inviter noen venner, og imponer driten ut av dem! 

Husk til sist nå kjære deg. Pizza er ikke noe jåleri, eller fiksfakseri. Det er ikke en heksekunst, men det er et par ting som skiller en skikkelig god pizza fra en katastrofal aften. Italienske koner har knadd deiger og laget pizzafyll i århundrer, så det skal ikke stå på teknisk utstyr, heller enkel eleganse i utførelsen:
Og dersom du våger deg ut på å bruke kjøttdeig som heretter regnes som super-fy-fy på alle skikkelige pizzaer, ja da skal du vite dette før du velger det tilbehøret: Tidligere har man laget pizza på denne måten i Norge: Man stekte først kjøttdeigen på panna mens pizzabunnen lagdes. Så la man den ferdigstekte kjøttdeigen på pizzaen, under osten, og stekte pizzaen i kanskje tredeve minutter til. Dette er helt brutalt fy fy... fordi:
-Pleier du noen ganger ellers enn når du lager pizza, steke kjøttdeigen to ganger? Den blir like hard som asfalt, og blir helt sprø og smakløs! Dersom du skal bruke kjøttdeig på pizza - legg den rå på bunnen, og inn i ovnen. Og nei, du dør ikke! Den blir stekt!



Nå når pekefingeren er gitt, og tipsene har kommet på perlesnor, er det tid for å avsløre detaljene rundt pizzaen:

Pizzabunn:

450 g hvetemel
3 dl fingervarmt vann
1 ts salt
1.5 ts tørrgjær

Pizzasaus:

1 boks hakkede tomater
Saften av en 1/2 sitron
Nesten en spiseskje sukker
Pepper
Basilikum fra potteplante
1-2 fedd hvitløk


Pizzabunn:
Ha alle ingredienser sammen, og bruk gjerne en kenwoodmaskin med eltekrok. Iallefall jeg har ikke armer til å gjøre denne jobben selv. Form pizzabunnene med hendene dine, og ikke kjevle dem. Bruk nok mel, sånn den ikke klistrer seg til hender, stekebrett eller kjøkkenbenken!
Elt deigen i maskinen i 10 gode minutter, og la den heve først under plast i bakebollen 10-15 minutter, før du deler den opp i tre-fire like boller og etterhever dem i en smurt stekeform, under plast i over to timer! Smør både stekebrettet og tålmodigheten. Ikke juks, bruk den tiden det tar, og kos deg med ekte pizza! 

Avere una buona cena e buon appetito!
-Helleviken!




 

Reisebrev te katten



Eg blei sennde avgårde te' sygehuset, katten, så du får sedda øve kaffien sjøl i dag. Eg har någe i ryggen så di ikkje finne heilt ud av, men slapp av katten, det e kje någe alvorligt seie di. Eg fekk med meg et brev i håndå i fra radiografen på Børehaugen ein i by'n, og gjekk te fots via legesenteret og tog bussen te' sygehuset heilt av egen maskin. Eg fekk beskjed om å melda meg for registrering i akuttmottaget, der kor det står skreve "ambulanse" øve dørå. -Du har kanskje sitt det du, så e ude å fere på nattestid? Ambulansar e di gule bilane så du støkke litt av når di kjøre avgårde for å henta di så må registrera seg i akuttmottaget. Eg for min del, katten, eg gjekk te' fots, inn døra, heilt sjøl og uden å holda meg for hverken ryggen, magen, eller at eg hadde med meg den eine armen i ein falma prix-plastikkpåse. Nei katten, eg va så akutt syge at eg stod oppreiste. 
Der e mye venting å skriva hjem om på sånne plasser, og kaffien di hadde der, ja den tårde eg ikkje eingang å nærma meg, sjøl om me aldri fekk tatt mårenkaffien vår før eg reiste avgårde i mårres. Nei eg hadde kje trodd eg sko måtta innom her i det heila tatt.
-Har du forresten gått ut med det båset i den samenknytta kiwi-påsen så e på kjykken? An lokte... Fint om du kan ordna dette mens eg sidde her å vente.
Di har tatt flerne blodprøvar av meg, og det e sånn så di gjørr bare for å finna ud av ka slags sykdommar eg ikkje har. Eg va egentligt innom her for å finna ud ka det va eg faktisk hadde, men det tar me kje nå, sa di, nei det får venta. Fysst må me finn'ud ka du ikje har. Det e litt sånn så når meg å deg va på smådyrklinikken, når du hosta sånn, men di fant kje ut av det heller - men di fant ut at du hadde tannstein. Sånn e det litt her oppe på Våland òg.

Eg tok liga så godt å venta litte granna te eg, katten, sånn når eg fysst va i gang alligavel. Men itte ein dag med utallige bilder så di tok tvers igjennom meg, prøvar og målingar av adle trykkå eg har i meg, så fant di fram te ka det faktisk va så gjørr at eg e så småirritabel av å te når eg går framøvelente øve stuegolvet og banne, og robe på Erik i fra det rødaste kammerset. Det va ikkje någe farlige ting, katten, men det gjekk litt for tregt gjennom nyrestystemet så gjorde at det stoppte opp litt, så derfor fekk eg vonde rygg. Det hørres enkelt ut, men di konne gjørr någe med det. Så itte eg hadde fått forklart at eg ellers va heilt friske, og at di ikkje hadde fonne någen av di andre sykdommane, så di leida itte, men så di trodde at eg ikkje hadde så fekk eg gå hjem. Vett du, katten di sa faktisk at det hadde hjolpe med alle di løpeturane du har sitt eg har gått ut på, di på formiddagen vett du? - når eg kler meg så løye å e vekke førti minutter.
"En ung mann med veltrent musklatur, og liten fettprosent" stod der i ett av papirene, kor di fortsatte med å legga ud om at di konne se at me spiste godt meg å deg i tillegg. 
Eg blei lagde inn på et rom faktisk, med sånnein lapp rondt armen. Eg va ganske glad for at det ikkje va sånnein papp lapp med hamp-tau på, vett du så eg henge på julapakkane te adle folk, og at lappen ikkje hang i stora-tånå mi. For om papp lappen hadde honge i stora-tånå mi, tror eg du måtte klart deg sjøl ei stond. Eg fekk ein korte visitt, med egå seng og nye sengkler, sånne så du lige så godt å sniga deg inn på, og røyta på. Du hadde likt deg her, du åg katten, eg tvile kje et minutt. Eg fekk ei egå seng som eg sa, den va eg så syge at eg måtte ha. Eg va så syge, katten at eg va med sygepleiaren på mine egne bein opp å henta na, eg gjekk te fots bak seng å pleiar mens han trilla sengå inn på det romme eg sko ver på. For så syge va eg at eg vurderte å spørr om eg sko ver med å bera sengkler, men eg lot ver, eg va jo tross alt akutt dårlige. Eg prøvde å riva av ein liten spøk og, katten, om at di ikkje trengde tenka på blodprøve, for eg hadde tatt så mange sånne på fjellet i helgå. Myggstikkå vett du, di eg viste deg, men du vett, på sånne plasser har di kje lov å ha humor. Det ligge i kortå at alt må ver dødens alvorligt. Ikkje smil katten, for då tror eg du sprikke!



Hellevigen

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Sindre Hellevik

Sindre Hellevik

27, Stavanger

SINDRE HELLEVIK Humorist, kåsør, partygitarist, og først og fremst fulltids hotellresepsjonist. Daglig leder i Hellevikunderholdning.com, og organisasjonsleder og styremedlem i The Follies Revyproduksjoner. Trening . Kosthold . Fiske . Fjellturer . DNT

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits